Før jeg fikk barn hadde jeg kattepuser. Da jeg fikk Daniel bodde vi i en super liten leilighet, så vi omplasserte de rett før han ble født. Da Daniel var 3 år fikk vi en liten kanin, som bodde i bur ute i hagen. Hun var superkul, hoppet rundt i hagen, blid og glad. Inntil hun en dag hadde vært i slåsskamp med en katt. Etter en tur til veterinærer og en runde medisiner (som hun trolig ikke tålte), ble hun syk og døde. Daniel syns det var ganske trist. Lille Blå som var navnet han hadde gitt henne, var en liten venn. En han passet på å gi mat, vann og kose med. Vi hadde også en hund da Daniel var liten. En hun som bodde sommerhalvåret hos mine svigerforeldre og vinterhalvåret med oss. Så vi har hatt noen dyr oppi gjennom. Har dere dyr? Hvordan dyr? Hvor gamle var barna da dere fikk dyr?
Da Markus ble født fikk guttene et lite dverg hamster, Lille Lily. Hun er veldig søt, men ikke en hamster som koser. Jeg tror hun er litt for liten. Daniel er veldig flink til å passe på å skifte vann og gi henne mat. Markus syns det er mest spennende å stjele drikkeflasken hennes og drikke selv og skremme henne ved å klatre oppå buret hennes.
LilleLilly 🐭
Vi har snakket lenge om å få oss en liten kattepus. En katt er enklere enn hund, med tanke å reise fra den en helg. De klarer seg stort sett selv med nok mat og drikke. En hund igjen føler jeg at blir som er barn. De krever mer, enn en kattepus. Jeg har lyst til at barna skal vokse opp med dyr, noe jeg ikke gjorde. Men kunne ønske jeg gjorde. Jeg drømte om hest da jeg var liten (det til tross for at jeg var livredd dem) som skulle bo i garasjen! Jeg vil at de skal lære seg å ta vare på dyr og har tro på at de lærer å være omsorgsfulle med dyr. Hva tror du? Er dyr og barn en god eller dårlig kombinasjon?
God fredagskveld!
klem,
Linn 💙
