17.oktober 2016. Dagen startet som alle andre dager gjør. Noen gutter lå i sengen vår og var ikke helt klare for å starte dagen helt enda, de måtte slumre litt. Vi stod opp, kledde på oss og jeg fulgte guttene til barnehagen. Til lunsj kommer Robert plutselig hjem med den store buketten med roser og lunsj. Så hyggelig gjort, på en mandag tenkte jeg.
Denne kjekke, snille og omtenksomme mannen har vært min ektemann i hele to år 💙
Plutselig skjønner jeg hvorfor! Vi har bryllupsdag!! #bomull og 2 år som mann og kone. Tenk å glemme sin egen bryllupsdag! Og jeg som tidligere i oktober tenkte at jeg endelig skulle kjøpe elektrisk kaffekvern (som hører til kaffemaskinen Robert fikk i bryllupsgave av meg ifjor. For ifjor husket jeg det faktisk) til han. Det gikk hus forbi. Er det lov å skylde på ammetåken? Eller søvnmangel de siste hm.. 3 årene?!
Det er virkelig ikke ofte jeg glemmer avtaler, bursdager eller bryllupsdager. Ofte er jeg den de andre i familien spør «når er det han har bursdag?» – men nå klarte jeg altså å glemme min egen bryllupsdag.. Har du glemt din egen bryllupsdag noen gang? Jeg dømmer ingen altså, jeg håper bare det er flere som har glemt det som meg 😂
klem,
Linn 💙
Jeg har ikke det, faktisk. Men jeg har blitt glemt. Og jeg overlevde helt klart det også! 😉
Gratulerer så mye med dagen!
Gjør man ikke alltid det? 😂 Og godt er det! Men må innrømme at jeg fikk en smule dårlig samvittighet da jeg glemte det. Jeg som aldri glemmer noen ting .. men, men! Shit happens, ikke sant?
Du er jo så knakandes god hele året at det skal du ikke tenke på!