Idag hadde jeg avtalt hjemmebesøk med vår super fantastiske jordmor, Hilde. Hun har fulgt oss tre siste svangerskapene og kjenner oss alle godt nå, vil jeg si. Vi pratet litt om fødselen først og jeg fikk ut alt om fødekicket mitt – og at jeg fortatt føler meg noe snytt fordi alt gikk så fort denne gangen. Jeg hadde tross alt bestemt (som om man kan bestemme et fødselsforløp selv…) meg for å nyte alt, suge til meg alle inntrykk siden dette var min siste fødsel. Men slik gikk det ikke!

Det er tid for veiing av Markus. Hun spør om jeg syns har har lagt på seg, jeg svarer at jeg syns det er vanskelig å se, for han er jo så liten. Så kom sjokket: Markus har gått ned! 510 gram, på knappe 4 dager! Jeg ble helt satt ut! Det høres kanskje ikke mye ut, men for en som veide 3480 gram da han ble født, er dette utrolig mye! Jeg ble lei meg, her sitter jeg, den som bør kjenne babyen min aller, aller best og har ikke engang merket at han har gått ned så mye! Vi fikk streng beskejd om at han MÅ ammes ofte og gjerne ha ro rundt seg når han skal spise. Planen min denne helgen er altså å sitte med puppen ute og amme til den store gullmedaljen! Jeg har nemlig masse melk, så det er ikke det det står på heller. Det man er redd for er dehydrering av nyfødte, for det er alvorlig! Om vi merker at han blir slapp og sover for mye, så måtte vi ringe sykehuset med en gang. Mulig det er de berømte barselshormonene som rår, men kjenner  jeg ble litt skremt, men samtidig helt klart innstilt på å amme han hele tiden!

Noen andre som har opplevd at barnet sitt går ned så mye? Hvor mange (få) dager tok det før det hadde passert fødselsvekten sin? Hun kommer tilbake mandag for ny kontroll vekt – da må han ha gått opp! Jeg vil gjerne høre en solskinnshistorie!

Lille Markusen vår 🍼💙

L 😢