De siste ukene har vært frustrerende. For både han og meg. Han vil nemlig ikke på skolen. Vi har prøvd ulike taktikker. Snakket om det, ikke snakket om det, prøvd motivere med belønning, prøvd å være strenge å ta bort skjermtid. Vi har forsøkt å være på skolen med han i skoletiden, vi har tilbragt tid der på fritiden. Vi har forsøkt å komme rett etter det har ringt inn,  kanskje det ville hjelpe. Men nei. Han vil ikke. Jeg forstår det han sier til meg, han syns det er skummelt med nytt klasserom, ny lærer.

Så hva gjør man da?

Så hva gjør man da?

Hva gjør man da? Når han ikke vil på skolen? Uansett hva du sier? Han vil bare ikke. Tidligere har jeg hørt flere foreldre fortvilet over «barnet mitt vil ikke på skolen!» Jeg har tenkt at så vanskelig kan det da ikke være? Men nå er jeg plutselig i samme situasjon selv.
Vi har virkelig samarbeidet godt med skolen og bank i bordet, nå ser det ut til at vi har funnet en måte som passer han og oss. Jeg har lovet på tro og ære at jeg skal sitte litt utenfor klasserommet. #halleluja!

Idag mens jeg satt på gangen, på den lille plassen hans, kom en annen lærer bort til meg. Hun sa hun syns det var flott at jeg trygget han ved å sitte der. Da kjente jeg faktisk at jeg ble litt rørt. For det betyr så himla mye at guttene har god erfaring og opplevelse av og med skolen. De skal tross alt gå på skolen i mange år.

Hvordan husker du din egen skolestart? 

Klem,

Linn <3