Her en dag ble det snakk om familie. En av guttene spurte meg nemlig om han kunne gå på besøk til den andre familien sin. Det er min gode venninne med mann og barn. Barna våre er oppvokst sammen og kjenner hverandre så godt. Og han har fått «lov» både av meg og henne og kalle dem for familien sin. Det ble en stor diskusjon, for storebror presiserte høyt og tydelig at de ikke er i familien vår på ordentlig.

Dermed prøvde jeg å forklare guttene at familie er de man har i hjertet sitt. Selvsagt de man er i familie med av kjøtt og blod, men også utvidet familie som gode, nære venner.

Og akkurat der er vi så heldige! Vi har en flott gjeng med utvidet familie rundt oss. Til tross for at det nå er flere vi ikke har sett på lang tid. Så er de aldri lenger enn en FaceTime samtale unna.

Har du også noen som føles som familie, men egentlig ikke er det? Det føles godt, ikke sant?

Klem,

Linn 💙