Jeg sitter med med en cappuccino og glaner på menneskene som går forbi. Stresser forbi. 15 åringene som sikkert har skulket skolen, pensjonistene som flokker seg foran kafeen og mødrene som strener forbi med barnevogner. Felles for de alle, meg selv inkludert, er at vi befinner oss på et kjøpesenter. Midt på dagen. Alle har vi en «unnskyldning» for å være her. Min er at jeg skal til legen og er som vanlig ute i alt for god tid. (Bedre litt før enn litt for sent, ikke sant?)

Cappuccino på kjøpesenteret ☕️

Hvem er det som egentlig er på et kjøpesenter midt på dagen? Jeg husker for snart 7 år siden, da jeg fikk Daniel. At jeg var mye (alt er relativt!) på kjøpesenteret. Vi møttes ofte der, barselgruppen jeg var i. Nå er det vel heller sånn at jeg prøver å unngå kjøpesenteret. Med mindre jeg skal noe heller vet akkurat hva jeg skal ha. Liker du kjøpesenteret?

Jeg har alltid syntes det er moro å sitte å se på folk! Ikke glane, men stirre litt diskré og i smug. Bare innrømm det, du har sikkert gjort det mange ganger du og! Innimellom blir jeg grønn av misunnelse om noen går forbi med noe jeg bare har sååå lyst på! Det hender jeg blir inspirert til å gjøre noe nytt eller kjøpe noe nytt. (da passer det jo fint at jeg allerede befinner meg på er kjøpesenter) Jeg kan smile for meg selv om jeg ser noe fint, noen som er søte sammen eller jeg kan le inni meg om det er noe jeg syns er rart. Det er god underholdning i å se på folk!

Ha en strålende fredag – snart er det helg!

L 💙