Idag hadde vi planlagt å gå en tur i skogen, hele gjengen. Til tross for at vi har bodd her i over 8 år, så er jeg ikke så godt kjent utenfor «sirkelen» vår. Men etter gode tips fra de som er oppvokst her, ble vi enige om å besøke Grevlinghuken. Et passende sted, men et godt stykke å gå. Ca 3, 5 kilometer. Hver vei. Først vurderte jeg å la de mellomste sykle, men ble anbefalt å la være av de lokalkjente. Grunnet kupert terreng. Da utgikk vognen til Oskar også.

Ut på tur, aldri sur! 

Oskar ble passert i MiniMeisen. En av guttene var ikke helt overbevist om at å gå på tur i skogen var det vi burde gjøre. Allerede etter 15 minutter kom det første gangen «er det lenge igjen, mamma?» Heldigvis kjenner jeg guttene mine såpass godt, at jeg vet at bestikkelser i sekken funker bra! En Minions-kjærlighet gjorde susen en liten stund.

Underveis møtte vi en stor gjeng, som hadde overnattet i Canada. Som er rett ved der vi opprinnelig hadde tenkt oss, bare at Canada er litt mer Oskar-vennlig, da vannet ikke er rett ved siden av. Så vi endret turmål.

Påfyll i magen er viktig

Etter en times tid var vi fremme. Canada er en speiderhytte inni skogen. Et kjempefint sted. Det beste må være bålplassen. Her ble det kokt kaffe og kakao og vi spiste frokosten vår. Marshmallows, kjeks og frukt hadde vi også med.

På hjemturen tilbake var den samme gutten ganske sikker på at bena hans ikke virket så godt, og fikk sitte litt på ryggen. Jeg takker høyere makter for at jeg hadde flere bestikkelser i sekkene deres, en sjokolade og en kjærlighet. Det holdt akkurat til at vi kom oss hjem uten noen break down.

Guttene var enige om at det var en fin tur – selv om det var et stykke å gå. De har allerede ønsket å gå tilbake med små venner. Det lover jo godt, tenker jeg.

Hva har du gjort idag? Har du også vært på tur idag også?

Fortsatt god lørdagskveld til deg!

Klem,

Linn 💙