Akkurat nå syns jeg faktisk litt synd på meg selv. Det er ikke ofte det skjer altså. Det hele startet for en uke siden, først med at Oskar måtte hentes i barnehagen fordi han var forkjølet. Samme kveld begynte jeg å føle meg forkjølet også. Eller mer influensa. For kroppen verket. Søndag tok vi begge corona testen.

Allerede mandag kom svaret. Negativt. Med det svaret kom også smertene. Jeg hadde så sinnsykt vont i nakken. Det strålte ut i ørene, nedover korsryggen og skuldrene. Hodet kjentes som det skulle eksplodere! I flere dager kjørte jeg på med både Paracet og Ibux. Uten at det hjalp.
Igår fikk  jeg beskjed om at jeg har en prolaps!

Men det stopper ikke der. Jeg har i flere år hatt problemer med en nerve i benet. Jeg har vært hos en spesialist og målt hurtigheten (?) i nervene. Jeg skulle egentlig ta MR, men på den tiden var jeg gravid med Oskar så jeg kunne ikke ta. De siste månedene har det vært så ille at jeg ikke har fått sove,  uansett om jeg sitter, ligger eller står, så er det skikkelig vondt. Idag begynte jeg på medisiner. Medisiner med rød trekant på, medisiner jeg blir sløv av. Ikke akkurat det jeg trenger nå.

Så her sitter jeg, med en prolaps i C5-6 og en nerve i benet som ikke samarbeider. Jeg får ikke akkurat gjort så mye fornuftig!

Har spist lik frokost som meg før? (Se det øverste bildet)

Jeg er egentlig ikke ute etter sympati altså, men bare send en god tanke min vei, så jeg er hoppene glad!

Klem,

Linn 💙

Om du har lyst til å se mer av hverdagen vår eller være med oss på oppturene, nedturene, fjellturene og bærturene – følg oss gjerne på FruBeversHverdag på Facebook 😍