Lørdagen startet ikke bra for min egen del. Hodepine og skikkelig vond nakke. Det var så vondt at jeg knapt klarte å holde hodet oppe. Jeg kjørte på med Ibux uten særlig stor effekt. Likevel klarte jeg å pusle litt ute. Jeg fikk ryddet litt på terrassen og til og med luket litt i det ene jordbærbedet.

Så smalt det

To av guttene hadde små venner på besøk. De løp rundt, lekte litt inne, var på lekeplassen og spilte stikkball. Jeg gikk inn ved 15 tiden, for jeg begynte å bli svimmel. Jeg måtte sette meg ned på kjøkkengulvet. Jeg var så tørst, men orket ikke å reise meg opp. Brått kom det en bølge med svimmelhet over meg. På uforklarlig vis fikk jeg slengt meg ned på sofaen. Så smalt det! Det var som om jeg var ute av kroppen og fløt 10 cm over sofaen, jeg mistet følelsen i armene og hodet dunket. Sånn virkelig dunket. Jeg orket ikke å holde øynene oppe. Men da jeg lukket dem gikk det fullstendig rundt for meg. Og jeg så farger.

Et lite øyeblikk kjente jeg at jeg ble redd. Redd for om en av barna skulle se meg sånn. Så jeg fikk ringt mannen som var ute i butikken og sagt at » nå smeller det! Du må komme hjem!» Og det er det siste jeg husker…

Jeg har migrene. Men ikke bare vanlig migrene. Migrene med nevrologisk utfall og aura. Visstnok en veldig sjelden variant.

4 timer senere våknet jeg i sengen, på det iskalde soverommet. Jeg skjønte verken opp eller ned. Det føltes som jeg hadde vært på en skikkelig heisatur på danskebåten. Jeg var både kvalm og sulten på samme tid. Og den hodepinen var der fortsatt..

For en dag …

Hvordan var din lørdag?

Klem,

Linn 💙