«Du er ikke bestevennen min!» Det hører jeg titt og ofte 3 åringen si til meg. Det er helt greit det, jeg er mamma`n din og jeg skal ikke være bestevennen din. Det er hyggelig om vi kan være venner altså, men først og fremst er jeg mamma har jeg forsøkt å forklare han.

Ulike venner

Bestevenner, famiievennerog klassevenner: De større guttene har allerede godt etablerte vennskap. Både på skolen, men også et par bestevenner som de har kjent siden barnehagetiden. De omtales stadig som «bestevenner» og vi prøver å være flinke til å avtale å være sammen. Noen av foreldrene er jo våre venner også.

Vennskap er så utrolig viktig! En av guttene syns det var urettferdig at storebroren hadde flere bestevenner enn han. Ja, livet er urettferdig. Det er ikke antall bestevenner som er viktig, så lenge man har den ene bestevennen trøstet jeg han med. (og det har han) Vi har også snakket mye om det å være en god venn, hva vil det si? Hvordan kan man selv være en god venn.

Hæ?! Har du venner, mamma?

En kveld skulle jeg møte nettopp en av mine bestevenner for å gå en kveldstur.
3 åring så på meg «Hæ?! Har du venner, mamma? Stine er vennen min!» ☺️

Hvilken egenskap setter du størst pris på hos en venn?

Klem,

Linn 💙