Du har kanskje sett på Facebook at jeg vært borte noen dager? Jeg har nemlig vært en svipptur innom sykehuset.
Diagnosen eller ikke
Jeg ble kjørt fra legevakten til sykehuset, fordi legen mistenkte blindtarmsbetennelse. Jeg hadde visstnok alle symptomer på det og sprøyten med smertestillende hjalp ikke. På sykehuset fikk jeg beskjed om at det trolig var det, men måtte vente på nye blodprøver. Etter to runder med nye blodprøver var legene veldig overrasket. Fordi blodprøvene ble bare bedre og bedre. Med andre ord, ingen tegn til noe betennelse i denne kroppen. Det forandret ikke det faktum at jeg hadde så sykt vondt i magen. Til sammenligning hadde jeg født 5 ganger til, fremfor å ha det der igjen. Helt seriøst. Jeg ble sjekket opp, ned, rundt, bak og frem med ul. Alt så fint ut. Men det var noe som ikke stemte i kroppen likevel …
Gi meg mat, for f …!
Etter over 1, 5 døgn (som er veeeldig lang tid for meg) uten mat, var jeg i ferd med å miste forstandelsen. Sånn seriøst. Jeg var så svimmel og uvel. Hodet dunket. Sykepleieren tipset meg om å drikke litt av vannet og spytte det ut i koppen. (Dårlig tips BTW 😅) Jeg ble nemlig holdt fastende – i tilfelle jeg måtte opereres! Heldige meg fikk hele to poser med intravenøst – og det kunne jeg klare meg fint på, mente sykepleieren. Særlig! Jeg ville ha maaaat! Ordentlig mat.
Overlegen ble kontaktet, fordi ingen skjønte helt hva det kunne være. Han mente vi ikke skulle operere, på grunn av blodprøvene. Men trodde det kunne være nyresten. Likevel var han ikke sikker. Kanskje det verken det ene eller andre, kanskje det bare er dårlig samvittighet? Vi tuller nemlig ofte med i familien, at når man har vondt i magen så kanskje man rett og slett har dårlig samvittighet for noe. Men jeg lover – i dette tilfelle var det skikkelig vondt. Eller kanskje det var litt dårlig samvittighet på toppen der, for jeg var innlagt på bursdagen til Robert …
Lykken er å få en brødskive etter (alt for mange timer) faste!
Jeg fikk dra hjem med noen piller (og en resept på flere) med beskjed om å komme tilbake med en gang, om det ble verre. Nå er jeg vel hjemme, i sofaen med PetterKanin og «sykehusbåndet» på- i tilfelle jeg må en svipptur tilbake.
Tusen takk for alle gode tanker og meldinger 💙 Jeg har ikke svart alle, det er rett og slett fordi det går litt rundt her 🤪
God fredag videre til deg!
Klem,
Linn 💙
Veldig glad for at det ikke var blindtarm eller noe annet vanskelig og helbrede. Fortsett å bli frisk. Din kjære kan feire hvilken dag Sim helst.
Enig! Jeg har om ikke annet blitt sjekket godt og ikke noe annet er feil. Det er bare noe som ikke stemmer helt i kroppen.
Jeg tar det helt med ro og slapper av så godt det lat seg gjøre 💙
Det var ikke gallestein? Det er og dyrisk vondt og minner om blindtarmen. Jeg har att begge deler og er enig i at sånne typer smerte er verre enn å føde. Jeg fikk det under fleste svangerskap, men ble avskrevet som fordøyelsesbesvær. Fortsatte i etterkant av fødsel med jevne mellomrom. Legene fs t ikke ut av det før jeg fikk et skikkelig kraftig anfall som varte over flere dager.
God bedring og håper du slipper flere turer, men greit å ha åpen retur om det skulle bli verre
Ikke som jeg vet om. Tror han bare nevnte nyresten, som mulighet. Men godt mulig altså. Jeg var ikke helt ved mine fulle fem, det innrømmer jeg 🤭
Det der høres kjent ut.. Da jeg var 5 1/2 mnd gravid med førstemann lå jeg tre(!) dager på intravenøs næring og ble holdt fastende pga mistanke om blindtarmbetennelse. Jeg var mannevond av sult etterhvert. Husker godt da jeg fikk beskjed om at jeg skulle få spise så fort legen hadde klarert meg.. Og legen dukka ikke opp og jeg maste på sykepleieren og han svarte: Legen er forsinket for han synes det er viktigere å redde liv i 3.etasje fremfor å komme og si at du kan spise 😝 akkurat da var det hormonstyrte hodet mitt helt uenig 😂
I mitt tilfelle viste det seg at smertene kom av at kroppen min prøvde å støte ut fosteret siden det var noe «galt» med det. Men baby klamra seg fast og kom 2mnd senere.
Håper de finner grunnen til smertene dine. Riktig god bedring herfra.
Å! 3 dager?! Det er jo en evighet …
Føler virkelig med deg 💙