For noen dager siden hadde jeg en lang og alvorlig samtale med en av mine absolutt nærmeste venninner, Elaine. Hun er den som kjenner meg aller best, faktisk tror jeg hun kjenner meg bedre enn meg selv til tider. Hun er den personen som alltid stiller opp.

Tøffe tider og nærme en skikkelig smell

Uansett. Samtalen preget og preger meg fortsatt. For det er utrolig mye som skjer i livet mitt om dagen. Ting jeg ikke kan kontrollere eller påvirke. Poenget er at jeg faretruende nære med å gå på en skikkelig smell.

Igår holdt jeg på å legge guttene. Plutselig hamret det på døren. Jeg overser det og fortsetter å synge nattasang. En dørselger, tenker jeg. Alle som kjenner oss, vet jeg er midt i legging nå.  Kort tid banker det på igjen. Jeg tar Oskar under armen og åpner døren med et litt brysk «ja?»

Takk for gråten

En dame rekker meg en stor, flott bukett med blomster, et duftlys (for Elaine vet at jeg elsker duftlys) og et koselig kort. Jeg begynte å gråte. (Og jeg som ytterst sjelden gråter) På kortet stod det mye av det samtalen vår inneholdt og jeg klarte knapt å lese det, for jeg ble så rørt. Min kjære, gode Elaine: tusen takk for gråten og takk for at dere er i livene våre! Jeg er så innmari glad i dere 💙

Hverdagslykke som fikk meg til å gråte

Har du fått en uventet og hyggelig overraskelse i det siste?

God fredagskveld til deg fra meg.

Klem,

Linn 💙