Guttene har spurt flere ganger jeg enn jeg har kontroll på, om hoggorm. «Mamma, er den farlig», «kan den bite», «finnes det hoggorm i Norge, mamma»? Jeg har svart. Repeat. Og igjen og igjen. Senest på dagen igår snakket vi om de. De har til og med bedt meg om å «finne det på iPaden» eller Google som du kanskje ville sagt. Jeg har vist bilder og vi har snakket om den.

Sykkelturen som brått tok slutt

Igår etter middag bestemte vi oss for å sykle en tur. Det vil si alle guttene syklet med Robert og jeg løp etter med Oskar i Nordic caben. Planen var en liten runde i skogen der vi har gått mye før. Passe terreng og mulighet for et kveldsbad halvveis for de som måtte ønske det. Det startet så fint. Litt vanskelig for de to mellomste som nettopp har lært seg å sykle, å sykle opp og ned små bakker. Men de klarte seg veldig bra. De måtte gå av syklene og trille opp en laaang bakke. Vel oppe var de klare for å sette utfor. Sebastian og Jonathan foran. Plutselig ser jeg fra helt bakerst at hoggormen kommer rett foran dem, midt på stien. Panikk! Guttene reagerer ikke med en gang og tråkker på i full fart og en av dem kjører faktisk over den. De sykler videre og bråstopper. Og hyler! Hyler som jeg aldri har hørt dem hyle før. De var nesten i sjokk.

«Var den ekte, mamma?» Ja, det var den, gutten min.

Har du møtt på hoggorm før? Jeg har egentlig ikke tenkt særlig over dem. Før i sommer. Jeg har hørt flere naboer sett hoggorm i nærheten. Jeg hørte til og med om en som hadde hatt en på besøk på terrassen sin. Skrekk og gru!

For å si det sånn, det blir en stund til jeg får med meg guttene på sykkeltur i skogen…

God kveld i stuen til deg!

Klem,

Linn 💙

Ps, har du lest om da jeg trodde det var en grevling utenfor teltet!