Jada, sånn startet lørdagen for meg! Han brukte all sin kraft med sitt eget hodet og svingte det midt mot nesen min. Bang! Et lite øyeblikk der var jeg sikker på at han hadde brukket nesen min. Rett etterpå fikk jeg en liten, lubben pekefinger poket rett inn i øyet mitt. Blind vold? Neida, bare en ny måte å vekke mamma på. For en måte å vekke meg på! Han er forresten Jonathan, min blide, sjarmerende og hardhendte sønn på 2 år.
Etter å ha konstantert at nesen verken var brukket eller at jeg blødde, var det ikke annet å gjøre enn å stå opp. Jonathan like fornøyd og blid! Han skjønte ikke at jeg var litt gretten for måten han vekket meg på… Fem minutter etterpå var det hele glemt og vi var venner igjen. Bestevenner faktisk!
Ha en strålende dag – det skal ihvertfall jeg!
Klem,
Linn
❄️PS, for å lese mer om blind vold, kos og kaos hos familien O.j. følg bloggens Facebook side ved å trykke: Her!
Hahah, på listen over ting jeg ikke savner med små barn kommer denne typen vekkinger ganske høyt opp. Fortsatt får jeg meg en kilevink om vi deler seng, men sjelden at tærne finner plassen inn i nesa.
Ha en herlig dag!!!
Ha ha! Ja, tær i nesen! Armer og ben overalt! De stjeler dynen og puten din… og det blir vaaaarmt! Her er det alltid en, to eller tre som kommer inn i løper av natten. Daniel er den eneste som sover i sin seng (dobbeltseng) hele natten. Det er flere netter jeg stikker av fra en seng og inn til han – der får jeg sove i fred 😴