Igår kom Robert hjem med en stoooor pakke i armene sine. Ja, for sååå stor var den, at den måtte bæres med to hender! Han sa det var en kjærlig og personlig gave. Ikke hver dag han kommer hjem med pakke, så det var med stor overraskelse jeg begynte å titte nærmere. Jeg vet ikke om jeg burde bli fornærmet eller hoppende glad. Igår tok nemlig min beste venn gjennom de siste årene, kvelden. Og Robert hadde kjøpt en ny til meg! Jeg fikk en støvsuger!

Ny bestiss!

Igår var en hektisk ettermiddag. Daniel skulle spille seriekamp. Siden de er så små, så starter kampene alltid tidlig, typ klokken 17.-17.15. Før kamp må han rekke å spise middag og helst rekke å gjøre lekser. Så kampdager er alltid litt hektiske. Men vi rekker det alltid! Sebastian og jeg var med som heia gjeng!  (Daniel har sagt  i flere uker at han vil begynne på en annen aktivitet. Jeg ønsker at han kun skal ha en aktivitet i uken. Med fotballen er det 1 kamp og 1 trening i uken pluss cup. Men vi har «pushet»  litt for å holde interessen for fotball, da lag-idrett er sunt)  Jeg merker at jeg ikke er helt rutinert fotball-mamma enda, for jeg hadde kledd på meg alt for lite. Det blåste nordavind fra alle kanter, små antydning til regn og overskyet. Min tynne jakke burde vært byttet ut ed parkasen, lue, hansker og skjerf! Sebastian så ikke ut til å fryse – men han hang stort sett oppå meg / løp rundt meg.

Da vi kom hjem lurte Robert på hvem som vant. Daniel er ikke i tvil og svarer «vi!»  – jeg svarer «de andre!» Daniel følger opp: men vi scoret jo! Ja,ja, MÅL er mål – det spiller ingen rolle hvem som vinner da … ⚽️

Hva mener du med å fylle opp uken med trening, kamper, cup? Hvor mange aktiviteter er «innafor» for en 7 åring?

L💙