Det er ca 9 uker siden lille Markus ble operert og kreften ble funnet. Les om da vi fikk dårlig nyheter HER ! Han er nå 12 uker og skal snart ha sin første kontroll / oppfølging. Han vil bli fulgt opp de 10 neste årene, hvorav hver 3 måned de første årene. Men dette vil bli endelig bestemt etter første kontroll og eventuelle funn. Neste uke skal vi tilbake til Rikshospitalet og møte onkologen igjen. Jeg kjenner jeg gruer meg veldig… Det er veldig spesielt å dra tilbake dit, masse følelser som dukker opp.

På mange måter har jeg «glemt» både at Markus ble operert i magen og kreften. Det føles ut som om det er en evighet siden. Samtidig føles det ut som om det var igår. Rart, ikke sant? Enda føler jeg at jeg ikke har bearbeidet fødselen eller ukene på Rikshospitalet, ferdig. Eller i det hele tatt. Jeg tror det er en forsvarsmekanisme i hodet mitt, som gjør at jeg ikke har gjort det. Nylig leste jeg at plutselig kan komme en reaksjon mange måneder etterpå, opptil 6 måneder stod det. Så jeg er forberedt på at det kan skje. (og sikkert kommer til å skje)

Daniel og jeg satt en kveld for litt siden og pratet om alt mulig. Jeg liker disse kveldssamtalene våre. Bare han og jeg sitter i sengen. Plutselig sier han «mamma, onkelen til en i klassen min har kreft. Er det det samme som Markus har?» Jeg fortalte han at det finnes mange typer kreft. Han så på bittelillebroren sin og strøk han over hodet og sa «når du blir stor, så skal jeg fortelle deg at du hadde kreft!»

Uendelig mye slanger overalt …slik så lille Markus ut rett etter operasjonen sin 💙

Nå krysser vi alt som krysses kan, for at det ikke er noen kreftceller i den lille kroppen hans og tenker positive tanker! Jeg føler at lille M har vært igjennom nok nå! Du må gjerne krysse fingre, tær og hele kroppen du også.

L💜