Stikkordarkiv: frubevers hverdag

Den internasjonale barnekreftdagen 15.02.2017 nærmer seg! Her er innlegget som aldri ble publisert: Markus 16 dager, 1døgn PERMISJON fra Rikshospitalet = HJEM! (BARNEKREFT)

Dette innlegget ble påbegynt 10.02.2016 da Markus og jeg lå innlagt på Rikshospitalet. Før vi fikk vite at han hadde kreft. 

«God morgen @ Rikshospitalet! Igår kveld gikk jeg tidlig fra lille M, alt er relativt, men gikk fra han 22.30, da nattevaktene kom. Han var i ferd med å sovne og da er det greit å gå fra han. Han var mye våken og lå bare å tittet rundt seg og smilte fornøyd. (sikkert fordi han fikk 3 x 5 ml med melk) Vi hadde også besøk av tante Nina på iettermiddagen igår veldig hyggelig. I formiddag hadde vi besøk av Karina, en gammel venninne som fødte samtidig som meg da Sebastian ble født. Vi har ikke sett hverandre på en liten evighet, så det var veldig koselig med et break fra sykehus-boblen.

God formiddag på vei HJEM! Ettersom savnet etter de 3 storebrødrene vokser for hver dag, var det deilig å få innvilget 1 døgn permisjon fra Rikshospitalet, for å reise hjem! Det var jeg hadde muligheten til å gjøre det, for når M skal komme i gang med ammingen igjen, blir det umulig! Jeg hadde gledet meg til bilturen hjemover, kjente jeg hadde sommerfugler i magen og gledet meg mer enn et barn på julaften! Robert skulle hente alle guttene tidlig på skolen og barnehagen, så de skulle være hjemme da jeg kom…»

Endelig: kosetid igjen 💙

… men så langt kom jeg aldri! Istedenfor ble jeg kalt inn til visitt med Markus sin lege, en onkolog og Markus sin sykepleier. Det som skulle være den beste dagen på lenge, ble istendfor en av de tyngste dagene i mitt liv.

Det er rart hvordan alt snus opp ned på bare et lite øyeblikk! Tusen spørsmål dukker opp i hodet! Vil han dø? Må han ha mer behandling? Cellegift? Stråling? Har de fjerner hele kulen? Har han spredning? Heldigvis var Markus heldig! Det ble oppdaget veldig tidlig og han ble raskt operert.

Barnekreftforeningen 🎗

Nå er der snart den internasjonale barnekreftdagen, 15.februar 2017. I den anledning ønsker jeg å gjøre oppmerksom på at du kan støtte Barnekreftforeningen her! Dette er en utrolig viktig sak, barna er vår fremtid! Der kan du også kjøpe gullsløyfen

Klem,

Linn 🎗

Vi støtter BARNEKREFTFORENINGEN – gjør du?

 

 

 

Hvorfor går tiden fortere når man blir voksen? Tiden raser avgårde – andre som føler det sånn?

Tiden raser av gårde! I et forrykende tempo! Innimellom føler jeg at det går i overkant fort, sånn som helgene. De er over før jeg vet ordet av det. Så kommer uken og jammen flyr ikke den avgårde like fort også. Og nå er det jammen meg snart jul – igjen!

R

To av de kuleste guttene jeg kjenner!

Husk å sett deg ned å nyt innimellom stress, mas og jag også. Jeg finner meg stadig sittende insofaen eller liggende på gulvet med barna rundt meg/oppå meg – og jeg nyter det! Jeg virkelig nyter det! Dette er hverdagen og de store gledene i den!

img_7575

Napoleonskake er beviset på at jeg er blitt voksen (som tiden flyr ….)

Tiden går definitivt fortere når man blir voksen. Men hvorfor er det sånn? For min del er det fordi jeg har så mye å gjøre 😂 Flere som føler det som meg? At tiden går fortere når man blir voksen?

Klem,

Linn 💙

Pssst, følg bloggens Facebook side ved å trykke liker HER!

 

 

 

L A Z Y S U N D A Y (-så lazy som den kan få blitt med 4 barn…)

Søndag fikk en utrolig deilig start! Markus var tidlig våken, som alltid. Robert stod opp med han, jeg krøp ned i sengen igjen med Jonathan. Da han etterhvert våknet, gikk han ned til de andre, det samme gjorde Sebastian da han våknet litt senere. Daniel var på overnattingsbesøk hos en kompis. Jeg fikk sove helt til klokken var over 10.00!! Kun avbrutt av Sebastian som var innom meg et par ganger, for å synge litt nattasanger til meg. Her snakker vi skikkelig luksus start på morgenen. I tillegg å komme tuslende ned til frokost med guttene, var fantastisk! Etter frokost fikk Markus sitt aller første bad i boblebadet. Han digget det!

Jonathan underholder fra "scenen" sin med dans og skrik 😂

Jonathan underholder fra «scenen» sin med dans og skrik 😂

Resten av søndagen var så stille som den kan få blitt med fire barn hjemme. Vi var en liten tur innom tante Nina og tante Ekka å spiste vafler, mens Daniel var i bursdag.

En deilig søndag – og for første gang på lenge, følte jeg meg uthvilt! Herlig! Hva gjorde du i helgen? 

L💙

 

NÅ vil han bli kokk! Uken startet med at Daniel (7år) serverte egenlaget middag …

Mandag. Ny uke, nye muligheter. Kalenderen viser at august er i ferd med å takke for seg. Shit, hvor blir ukene og månedene av? Her er vi godt tilbake i en hektisk hverdag med skolen & barnehage og trening/kamper. Akkurat sånn som jeg liker det. Jeg kan ikke få sagt hvor deilig det er å være tilbake i hverdagen, med rutiner.

Kutting på høyr nivå!

Kutting på høyr nivå!

Idag skulle Daniel lage middag helt alene. Han laget nemlig lunsj hos bestefar og Tata og dette ville han gjøre hjemme også. Jeg foreslo at han kunne lage middag, en utfordring han tok på strak arm. Jeg ble sendt i butikken for å handle kjøttpølser og diverse grønnsaker. Daniel kuttet opp alt selv (til og med løken!) og stekte selv (med litt hjelp fra meg, så klart) og serverte lillebrødrene sine og oss. Han serverte pasta skruer ved siden av «pyttipannen» og pyntet med basilikum. Eller sånn «grønn greie man kan ha på pizza, mamma» som han ivrig forklarte meg da jeg skrev handlelisten.

Snart ferdig pyttipanne ala chef Daniel 🍴

Snart ferdig pyttipanne ala chef Daniel 🍴

Jeg må si jeg er imponert! 7 åringen min laget egenkomponert middag og serverte oss, alle sammen! Det er tvilsomt at jeg gjorde det som 7 åring. Det skal jeg bare si deg! Når begynte dine barn å lage mat selv? Altså annet enn brødskiver og smøre selv. For det gjør han til både seg selv og lillebrødrene sine titt og ofte. Hva spiste du til middag idag? Har du noen forslag til hva annet jeg kan utfordre han til å lage til middag selv?

L💙

Gjør en god gjerning: Bli blodgiver eller melkedonor du også!

I mange år har jeg snakket om å gi blod. Stadig hører man om blodbanker som desperat trenger blod. Før var regelen slik at jeg ikke kunne det, da jeg er adoptert. Nå er heldigvis reglene for dette endret og jeg kan på lik linje med andre, gi blod. Så idag var jeg på sykehuset til registrering og blodprøver. Ettersom jeg nylig har vært gravid, må jeg vente til det har gått 1 år siden fødsel. Så det er ganske strengt, men på en annen side er det supert at det er så strengt og.

image

Jeg har også gitt mye melk til morsmelkbanken på Rikshospitalet. De ukene vi var innlagt, pumpet jeg og ga direkte. Markus fikk kun intravenøst og kunne aldri spise opp all melken jeg pumpet og da kunne jeg like greit gi den til noen som virkelig trenger den. Da vi ble utskrevet ønsket jeg å fortsette å gi melk, men melkebanken på lokal sykehuset her, hadde faktisk ikke behov for det. Så da sluttet jeg med det nå.

Min oppfordring idag er, gjør en god gjerning! Enten gi blod eller gi melk! ( om du har i bøtter og spann 🙂 !) Du vet aldri når du selv eller noen du er glad i, har behov for blod eller melk!

L🍼💉💙