Stikkordarkiv: MR

Oppvåkningen @ Rikshospitalet!

4 svar

Tiden på Rikshopsitalet går sakte… Jeg sitter stadig titter på klokken. «Skal han ikke snart trilles opp igjen?» «Tenk om de har funnet noe?» Det er ca en time siden jeg bar han ned til undersøkelsen. Han sovnet i armene mine og fikk narkosen i sengen sin. Trolig våknet han ikke før selve narkosen, han bare fortsatte å sove. Det var samme anestesilege som forrige gang så det var litt betryggende at hun var der idag og. Jeg kysset han på pannen og hvisket «mamma elsker deg» i øret hans. Det gikk overraskende bra å gi han fra meg denne gangen. Ikke som forrige gang da han skulle opereres. Da gråt jeg som bare det. Det var et skikkelig Grey’s øyeblikk!

Etter to timer går spesialsylepleieren ned for å hente han. Endelig! Selv med ryggen til og på laaaang avstand, kjenner jeg igjen gråten hans. Han er våken! Allerede! Han var litt omtåket de første minuttene, men kom raskt til seg selv og ga tydelig utrrykk for at han var sulten! Likevel så klarte han ikke helt å få puppen ordentlig i munnen.. Litt hangover etter narkosen, gitt! Kort tid etterpå, var han seg selv igjen og spiste som bare det. Han blir overvåket de neste 24 timene da han er så liten. Det er fordi små barn kan glemme å puste selv etter narkose, da spesielt når de sover.

image

Mer venting. Nå venter vi på ultralyd som skal tas av den lille kroppen. Denne skal tas «en gang i løpet av dagen.» Litt avhengig av når han våkner osv. Fredag er det gjennomgang av bilder og de andre prøvesvarene med onkologen. Frem til da, enda mere venting …

L💙

 

 

Lille Markus i narkose @ Rikshospitalet

2 svar

Klokken 05.00: Markus får siste måltid på en stund. Han må nemlig faste før han skal i narkose igjen. Jeg måtte også ta urinprøve av han. Har du noen gang prøvd å ta urinprøve av en liten guttebaby før? Det er jammen ikke lett skal jeg si deg! Etter litt prøving og feiling (tror jeg) at jeg fikk satt posen ordentlig på. Markus og jeg kjørte tilbake til Rikshospitalet. Klumpen i magen er der stadig og jeg gruer meg skikkelig. Det er annerledes på mange måter nå. Markus er større, han kjenner smerter når de stikker han og gir virkelig uttrykk for at han får vondt eller ikke liker at de undersøker han. (Og da får selvsagt jeg veldig vondt inni mammahjertet)

image

Det første jeg legger merke til da vi kommer, er at sengen hans er klar.  Mest av alt har jeg lyst til å bare kjøre hjem igjen. Jeg gruer meg så sinnsykt! Det er første kontroll og jeg kan ikke annet enn å krysse fingrene, samtidig som om jeg er noe forberedt på det verste. Forsvarsmekanismen igjen. Jeg kan ikke forklare hvor surrealistisk det er å sitte sånn, vente, krysse fingrene og håpe at min lille baby fortsatt er kreftfri! I skrivende stund sitter jeg å venter på at undersøkelsen skal bli ferdig og han skal våkne opp fra narkosen..

Fått på seg den grønne sykehus-skjorten (som var aaaalt for stor!)

Fått på seg den grønne sykehus-skjorten (som var aaaalt for stor!)

L💙

 

 

Rikshospitalet: Markus 13 dager, OPERASJONEN ble…

6 svar

…Ble UTSATT! Legene her undersøkte Markus på nytt imorgen, ny UL. De mente det ikke var tolvfingertarmen, men noe annet, muligens en bi-milt. 3 leger stod lenge å undersøkte, diskuterte sammen og konkluderte med at de måtte vente med operasjon til de er helt sikre på hva det er som skal opereres. Videre ble jeg fortalt at imorgen (mandag) skal han ta MR, han må da legges i narkose før undersøkelsen.

Markus har vært skikkelig sint på meg inatt, kanskje ikke så rart. Han har ikke spist på nesten 1 helt døgn og lukter jo mat når han ligger inntil meg. (Jeg vet jo hvordan jeg selv blir om jeg ikke får mat… Så skjønner han veldig godt!) Så han ble lagt noen timer på vaktrommet med sykepleierne. Der sov han en liten stund, selv fikk jeg ikke sove noe. Ble liggende å tenke. Etter noen timer ble jeg passe gal og hentet han inn igjen til meg.

Min tøffing 💙

Min tøffing 💙

Dagen startet med at jeg igjen måtte pumpe. Det er viktig for Markus at han får min melk og ikke MME etter operasjonen (når enn det måtte bli) for at han skal komme seg fort.

min frokost og pumping..

min frokost og pumping

image

 

Kirurgisk barnelege var innom oss, han ønsket å gå over bildene igjen og snakke med Ullevål. Han var usikker på om de trengte flere, nye bilder – men det skal eventuelt tas imorgen. Så skulle de komme endelig tilbake til meg. Det er utrolig rart å sitte å vente, tiden føles som om den har stoppet opp, jeg tenker på guttene hjemme som jeg savner helt vilt, på det Markus skal igjennom. Det føles som om jeg er i ferd med å bli gal! Heldigvis fikk vi besøk av alle storebrødrene, Robert og bestefar idag! Det var utrolig godt å se alle guttene og klemme litt på de. De var ikke spesielt opptatt av Markus. Sebastian lurte mest på om jeg hadde en Markus til, inni magen og spurte meg «er du sikker, mamma?». Daniel syns det var litt rart å se bittelillebror med så masse slanger koblet til hodet, nesen og føtter. Jonathan var mest interessert i å leke med noen stoler 😜

Min 3 store gutter kom på besøk - et gledelig gjensyn 💙

Mine 3 store gutter kom på besøk – et gledelig gjensyn 💙

Guttene dro hjem, da ble det veldig stille. Jeg møtte mamma’n til to i barnehagen til guttene her. Hyggelig å se kjente fjes, til tross for at vi møtes under spesielle omstendigheter. Hennes eldste skal igjennom en stor og tøff operasjon imorgen. Som foreldre vil man jo gjøre ALT man kan, for at barna sine IkKE skal ha smerte. Men i en sånn situasjon er det ikke lett, jeg føler meg helt hjelpesløs. Heldigvis har vi et stort nettverk av familie og venner som stiller opp for oss – det setter vi stor pris på.

Nå krysser jeg alt som krysses kan, for at lille M får en god natts søvn. Han får ihvertfall det han trenger av næring, fett og væske intravenøst og fikk til og med lov å få litt pupp!

God natt – hilsen fra Rikshospitalet 🚑