Kreftkontroll. Jeg hater det ordet. KREFTKONTROLL … Så er det den tiden igjen. Tiden hvor verden stanser opp et lite øyeblikk. Tiden jeg må minne meg selv på å puste rolig. Vi kjører veien vi har kjørt så uendelig mange ganger før, til stedet vi kjenner så alt for godt. Nytt idag er at bittelillebror Oskar ( 7 uker) er med for første gang. Stedet som faktisk var hjemmet til Markus og meg i flere uker. Her det ble oppdaget at min helt nyfødte baby har kreft (Nevroblastom // BARNEKREFT). Rikshospitalet. Stedet jeg har mange minner fra. Her jeg har grått uendelig mange tårer og fryktet det verste. Men likevel forbinder jeg stedet med trygghet. Her vet jeg at Markus er i de beste hender. Her er det et strålende team som kjenner sykdomshistorikken hans og ikke minst til oppfølgingen/senskader.
Først er det time hos onkologen vår. Etterpå er det den vanlige runden med alle prøver som skal tas. Blodprøver. Urinprøver. Vekt. Lengde. Blodtrykk. (Som ofte kan være en utfordring på Markus da han sjeldent sitter stille lenge nok til godkjent måling) UL av den kroppen. Men idag gikk det strålende! Han var så flink og tålmodig, lot seg undersøke av alle. Valgte til og med ut finger til blodprøven. Jeg er imponert over den lille gutten vår! Den ene kreftmarkøren har hele tiden vært over normalen og dette ene tallet er det jeg bestandig frykter aller mest. Svaret på denne prøven får vi ikke før om en ukes tid. En liten evighet å gå å vente. Kryss alt som krysses kan for et bra resultat!
Igår kveld snakket jeg litt med Markus for å forberede han på kontrollen. At han ikke skulle i barnehagen. At han måtte la legen se på magen. Han vet nemlig godt at han har operert. Spør du han hvor han har operert, viser han magen og peker. Som belønning lovet vi han å kjøpe sparkesykkel. For han har ikke egen og brødrene er ikke alltid like ivrige på å låne bort sine. Gjett om gleden var stor da han fikk velge hvilket han ville ha!
Håper torsdagen din er fin!
Klem,
Linn 💙
#fuckcancer #barnekreft