Dagen startet så fint, jeg hadde fått innvilget 1 døgn permisjon fra sykehuset og skulle hjem på overaskelsesbesøk til 3 storebrødre! Innen jeg hadde rukket å spise lunsj var de planene endret og dagen ble en av de aller tyngste dagene i mitt liv…

En av kirurgene som var med på operasjonen til Markus forrige onsdag ville snakke med meg. Isteden for den vanlige legevisitten på vaktrommet, ville de snakke med meg på et møterom. Sykepleieren til M var også med. Vi gikk inn på møterommet og han presenterer meg for den andre legen. En onkolog. I det han presenterer henne, så rekker jeg å tenke » dette lover ikke godt «! Dessverre fikk vi beskjeden jeg fryktet aller mest. Markus har noe som kalles for nevroblastom, en ondartet svulst. I Norge fødes det 60.000 barn årlig, 6 av disse blir diagnosert med nevroblastom.  Det vil si 0,01 % sjanse for å få denne sykdommen. Markus har den.

Jeg sitter der inne i det som føles som en evighet! Kanskje 20 minutter. Jeg stiller et eneste spørsmål: «er det kreft?» Ja svarte de. Etter dette får jeg ikke med meg noen ting. Jeg bare ser at munnene deres beveger seg. Alle tre ser på meg. Alt faller i grus, jeg klarer ikke å tenke. Ikke puste. Jeg ble kvalm. Kirurgen spør meg om jeg har forstått det han sier. Jeg nikker på hodet og sier ikke noe. Stirrer bare på han. Jeg løp ned på rommet mitt, prøvde å ringe Robert som ikke svarte. Ringte igjen og igjen. Ringte pappa og Pluto. Ringte Robert igjen og endelig svarer han. Det var ikke så mye jeg kunne fortelle han, jeg hadde jo tross alt ikke fått med meg annet enn at det var en kreftsvulst!

Kirurgene er rimelig sikre på at de har fått med seg hele svulsten under operasjonen, men ingen garantier kan gis. Derfor skal han undersøkes ytterligere. Idag har vår tapre lille nyfødte gutt fått en type kontrastvæske i kroppen, denne skal han ha til imorgen da han skal ta røntgen bilder på nytt. Dersom det viser seg at væsken fester seg til andre steder i kroppen kan det være spredning. Vi vil ikke få noe svar før onsdag. Altså 1 uke skal vi gå å vente!

Jeg vil bare advare dere alle mot å google dette, for å fortelle meg om sjanser og prognoser. Jeg har på forhånd bestemt meg for at jeg ønsket å skrive dette innlegget, men jeg orker ikke å høre om det ene eller det andre – jeg forholder meg KUN til det legene i Markus sitt team forteller oss.

Linn

4 dager etter operasjonen!