nevroblastom

Markus (10 mnd) update! (Nevroblastom / barnekreft)

Min lille Markus er ikke så liten lenger. Han er passert 10 måneder, kan både vinke, vise hvor stor han er og si mamma. Hans favoritt «triks» er å spille på slurva og drikke vann fra flasken sin for så å sprute det utover, som en liten fontene. Det digger han å gjøre, til min store fortvilelse. Jeg må skifte på han mange ganger daglig, fordi han blir helt våt. Jeg kan ikke nekte han drikkeflasken, for han drikker faktisk innimellom.

Blidfisen 😊

Blidfisen 😊

Vi hadde ingen 9 måneders kontroll på helsestasjonen da vi hadde en time på Rikshospitalet grunnet de kulene vi oppdaget på den lille kroppen. Mer om det kan du lese ved å trykke: HER!

I skrivende stund veier han 8900 gram og er 71 cm lang. Han legger fint på seg og i sitt eget tempo. Han spiser stort sett det han får i munnen, enten av meg eller en av storebrødrene sine. Jonathan putter stadig det han spiser i munnen hans. Daniel og Sebastian syns det er veldig stas å mate bittelillebror enten det er grøt eller potetgull. Man kan trygt si at Markus er den som har fått smake forskjellige smaker tidligst av alle guttene.

Han skal ha en kontroll på HS i desember og neste kreftkontroll er i januar, to dager etter han fyller 1 år. Den venstre nyren som ikke virker (målt til 2 % funksjon og er det samme som ikke-fungerende) , blir bare værende. Heldigvis! BT er nå stabilisert seg og dermed slipper han å operere den ut. Livet er deilig og vi nyter tiden med alle guttene, som vokser bittebittelitt for hver dag som går!

Ha en strålende dag – det skal vi!

Klem,

Linn 💙

 

Pssst, om du vil lese mer om Markus, Barnekreftforeningen og vår deilig kaotiske hverdag, følg bloggens Facebook side ved å trykke liker på denne siden: HER! Da blir jeg veldig glad! For hver dag i Desember har #inspira en super kul kalender til våre lesere! Følg med! 

 

 

Annonse:

Julian (snart 1 år) den tøffeste gutten jeg vet om! (Et møte utenfor Rikshospitalet!)

Nylig var vi i Stavanger. Der bor også en liten gutt jeg ble godt kjent med på Rikshospitalet i januar/februar da Markus var innlagt. Julian, lille gutten og hans foreldre er veldig spesielle for meg og var med på å gjøre at oppholdet vårt der ble litt hyggeligere i form av at de ble mine venner. Julian har også fått en stor plass i hjertet mitt.

Lille Julian på sykehuset, KAB2, der vi tilbragte mange uker sammen.

Lille Julian på sykehuset, KAB2, der vi tilbragte mange uker sammen.

Forrige helg var jeg så heldig å få møte de, for aller første gang utenfor Rikshospitalet. For aller første gang fikk jeg holde han, uten uendelig mange ledninger, slanger og apparater rundt han. Det var utrolig koselig! Han smilte, bablet og lo. Det var godt å se at den lille tøffe gutten hadde vokst seg stor og sterk. Dette er desidert den tøffeste gutten jeg noen sinne har møtt. Alt det han har vært igjennom på så kort tid, er langt mer enn en hel familie opplever på et helt liv. Han fyller snart 1 år og det skal feires med hele familien. Markus har selvsagt sendt en liten pakke i posten.

Lille Julian nå 💙

Lille Julian nå 💙

Har du noen ukjente som likevel har fått en stor plass i hjertet ditt? For det er det han egentlig var for meg, en ukjent. Heldigvis er vi blitt godt kjent nå. Jeg gleder meg allerede til neste møte med han, forhåpentligvis i Mars.

Klem,

Linn 💙

ps, bildene er lånt fra Julian sin mamma sin Facebook side, med hennes tillatelse.

 

 

Markus (9mnd) update: Nok en ny kul er oppdaget på han … #fuckcancer!! Kryss fingrene og tenk gode tanker!

… Det er ikke mange dager siden jeg skrev at jeg oppdaget en kul, under den venstre armen til Markus. Det er som et slags blåmerke, et par cm langt og det buler litt ut. Når jeg beveger på det, kjenner jeg at et er noe der. Dette er på samme side hvor kreftsvulsten var på binyren. Han har hatt den godt over 3 uker nå. Den siste uken har vi hatt den under observasjon og selvsagt vært i kontakt med Rikshospitalet.

Natt til søndag, våknet han og gråt. Jeg satt med ned ved siden av sengen hans og strøk han over hodet. Dette har jeg gjort med han siden han var nyfødt og det virker alltid. Han blir rolig og sovner igjen. Da kjenner jeg det. En liten kul. På størrelse med en ert, rett bak skallebenet, på høyre side. Det gikk grøsninger nedover ryggen min og jeg vurderte et lite øyeblikk om jeg skulle vekke Robert for å få han til å kjenne på den. Midt på natten! Snakk om rasjonell tankegang … Jeg lot selvsagt være å vekke han.

Heldigvis vil han ikke huske noe fra denne tiden ...

Heldigvis vil han ikke huske noe fra denne tiden …

Jeg har snakket med Rikshospitalet flere ganger og de har valgt å ta han inn til UL, BT målinger, blodprøver og samtale med onkologen torsdag denne uken. Kulen i nakken virket ikke onkologen veldig bekymret for, da det trolig er en lymfekjertel. Men den under armen … Igjen, kan jeg ikke annet enn å krysse fingrene og håpe på det aller beste. Det virket sist gang, så satser på at det virker igjen xxx

Klem,

for øyeblikket en bekymret mamma 💙

Psssst, vil du lese mer om Markus og vår hverdag m.m. trykk: HER!

 

 

Jeg har en jævla stor klump i magen … Markus (9mnd) har en kul under armen der den forrige kreftsvulsten lå!

På fredag satt jeg koste på markus. Jeg kledde av han alle klærne og strøk over den lille, deilige kroppen hans. Strøk over arret hans etter operasjonen. Jeg husker jeg tenkte «så lite det er nå«. Han var helt nyfødt, kun 13 dager gammel da han ble kreftoperert og da var arret hans over hele den lille magen. Arret er fortsatt litt hardt og kantete å ta på. Det er som et minne om en vond tid jeg ikke vil tenke på til hverdags. Jeg har ikke tenkt på det en stund og enda lengre er det siden jeg har sett på arret som nå.

💙 7 uker og felt kreftfri Markus!

💙 7 uker og felt kreftfri Markus!

Mens han lå naken på fanget mitt, fortsatte jeg å kose med han og kom til den armene hans. Der. Hva var det for noe? Under den venstre armen hans hadde han et «blåmerke». Jeg skvatt til, spurte Robert om han hadde sett det før og mente han hadde hatt det i 14 dager. What? 14 dager og jeg hadde ikke sett det før? Dette er ikke noe vanlig blåmerke. Og ingen blåmerker har en liten kul og varer i to uker? Gjør de vel? Og blåmerke under armen – hvordan fikk han det? Kan det være en blodåre? Men hvorfor er den da så rar?

For et par uker siden da jeg ble intervjuet av Norsk Ukeblad spurte journalisten meg om jeg ville bekymre meg ekstra for Markus med tanke på kreften og det han har vært igjennom. Da svarte jeg at det var jeg ikke sikker på, kanskje. Kanskje ikke. At det var noe jeg trodde tiden ville vise. Nå kan jeg si med trygghet at jeg ble ganske stresset. Mye mulig at jeg bekymrer meg unødvendig for denne kulen, men kreft og kul er for meg synonymt med dårlige nyheter. Robert og jeg ble enige om at vi avventer til mandag. Dersom den fortsatt er der og er lik som nå, så ringer vi Rikshospitalet og får fremskyndet kreftkontrollen han skal ha i slutten av november. Det er best å være på den sikre siden.

…jeg vet ikke helt hva meningen med dette innlegget var, annet enn at jeg får ut litt tanker og bekymringer..

Klem,

Linn 💙

 

Mange grunner til feiring: fødsel, operasjon og kreftfri baby & HAPPY søndag!

Igår kveld fikk jeg et etterlengtet glass rødvin! (Før noen arresterer meg: så har jeg avklart med legen at det går fint å drikke et lite glass vin, så lenge jeg nettopp har ammet og det går et par tiner til neste amming) Etter hver fødsel har vi hatt som tradisjon å feire med et glass champagne. Markus sin fødsel ble aldri feiret, grunnet et langt sykehusopphold. Igår feiret vi derfor både fødselen, vellykket operasjon og at han er kreftfri! Er ikke det grunn til å feire med et lite glass, så vet ikke jeg!

image

For første gang på en liten evighet satt Robert & jeg og hadde en hyggelig samtale med mening. Ikke det at samtalene våre ikke bruker å være hyggelige eller meningsfulle, men ofte når guttene er i seng, er tv’n på, jeg sitter med iPaden å blogger og Robert prater i telefonen. Vi pratet om alt og ingenting og det var veldig koselig å snakke med noen som faktisk svarer når jeg snakker til de, i motsetning til Markus. Lille M er blitt en skikkelig mamma-gutt, han skal aller helst ligge inntil/oppå meg 24 timer i døgnet. Jeg er usikker på om han liker Pappa’n sin, for hver gang Robert holder han, begynner han å gråte 😂

Søndag morgen og go’ stemning hos familien Omre Jakobsen! Vi unngikk det store kaviarsølet i håret idag. Gikk for sjokoladepålegg i stedenfor 😂 ! Ballonger har vært det store idag. Ekstra stas når pappa fester de i taket og de ramler ned. Det blir ikke mer moro enn man gjør det til selv!

Ballong konkurranse 🎈

Ballong konkurranse 🎈

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I ettermiddag kommer verdens best tata & bestefar på besøk! Da er det noen som skal få kjørt seg med leking, ballonger, biler og tog 😜 Guttene (og vi) er heldige som ser bestefar en gang i uken, da kommer han for å hente de på skolen og i barnehagen og er med hjem. Det er alltid like stas! Han har vært mye sammen de mens vi begge har vært på sykehuset med Markus. Sebastian ville kun ha bestefar da han våknet på natten, verken mamma eller pappa var gode nok etter bestefar hadde vært her noen netter.

Nå skal resten av søndagen nytes med familien! God søndag til deg!

L 💙

 

 

 

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Genc Media™ - Webdesign og hjemmeside - WP Wordpress, HTML, CSS - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.