Jeg digger guttene mine! De er morsomme og gir meg latterkrampe titt og ofte. De er som meg, snakker på inn og utpust. Skravla går i ett, hele tiden – selv i søvne, snakkes det! Noen ganger går det litt fort unna. Her har jeg husket å skrive ned noen gullkorn fra i sommer.
Ofte spør de meg om ting jeg kanskje vil unngå å svare på akkurat der og da. Se for deg følgende: du står på apoteket. Inn kommer en 100 år gammel (hun var ihvertfall veeeldig gammel) dame i elektrisk rullestol. Sønnen din på 3-4 år, peker ivrig og sier med tydelig og klar stemme «mamma, hvorfor kjører hun motorsykkel inne»?
Fotballbanen er arena for mange spørsmål 😂
Du sitter å ser på WM i fotball. Sønnen din på 3-4 år stiller mange spørsmål på kort tid. «Hvilket lag er han med svart drakt på? Kan han ikke sparke ballen? Hvem heier du på? Hvorfor har de gule drakter? Hvorfor har de ikke scoret mål enda» Du forklarer at ha med svart drakt, er dommeren. Nei, han kan ikke sparke ballen. Det er ingen mål fordi kampen har vart bare 1 minutt. Så gir han meg det blikket og sier «det er bare fordi jeg er så sjenert, mamma» Han mente nysgjerrig…
Noen ganger er de brutalt ærlige: «Mamma, du er ikke så flink til å synge nattasanger, du»!
Yndlingsfilmen for øyeblikket er Petter Kanin. Har du sett den? Det har guttene. En av dem tok av seg sokken, satte seg ned ved siden av bittelillebror og spurte «vil du ha en våt labb i øret»…
Har du lest adopterte prinsesser (gullkorn fra barnemunn) – om ikke, så anbefaler jeg å lese. Eller Sebastians forklaring på «Heldig-dag» og Kristi Himmelfartsdag!
Håper dagen blir fin – nyt den!
Linn
