Månedlige arkiver: september 2016

The Real Housewife of Moss **The O.J. family –>

8 svar

.. er meg!

Det er lite jeg ser på TV, det går mest i Dr. Mc.Stuffins, Vennebyen, Pokémon og Ninjago. Selv da, ser jeg sjeldent på. Om morgenen hender det «god morgen Norge» står på, når guttene er levert i barnehagen og fulgt til skolen. Men selv da ser jeg sjeldent på. Jeg liker å ha litt bakgrunnsstøy på bare.

img_0618

For noen dager sveipet jeg innom The Real Housewifes of Beverly Hills. Har du sett det før? Jeg ble ihvertfall sittende å se på dette programmet og kunne fort fastslå at deres hverdag og min hverdag ikke var i nærheten av å være like! I det hele tatt.

De hadde en intim koselig middag – på en fancy, dyr restaurant- med venner og uvenner (for de kranglet og baksnakket hverandre hele tiden) og ble underholdt med intimkonsert med Andrea Bocceli. Jeg – selvutnevnt Real Housewife of Moss, spiste (tørre) fiskepinner og pommes noisettes til middag. For det bestemte Sebastian. Jeg hørte ikke Andrea Boccelis vakre toner, men Markus gråte og Sebastian og Jonathan prøvde å sette hverandre i fengsel med gaflene sine. Og var relativt høylytte, da ikke på en avslappende Andrea Bocceli-måte.

This is me: the housewife of Moss! Glamorøst, ikke sant?

This is me: the housewife of Moss! Glamorøst, ikke sant?

Itilegg gikk de rundt i de hotteste designernes siste kjoler, på en helt vanlig hverdag. Litt sånn: hey, jeg bare fant denne fantastiske kjolen og bare slang den på meg. I tillegg våknet jeg med den perfekte sminken og stylet hår. På en helt vanlig ukedag! Særlig da! Her går the real housewife stort sett rundt i en deilig joggebukse og en ammetopp som gjerne stinker litt gulp eller kaviar! Håret er satt opp i en knute midt på hodet og sminken er totalt fraværende.

FruBever tar en "fotballfrue", 7 dg etter fødsel...

FruBever tar en «fotballfrue», 7 dg etter fødsel…, ganske likt mine «kollegaer» i Real Housewifes of Beverly Hills… eller hva?

Når jeg tenker på det, er det faktisk sånn at jeg er glad i hverdagen min! Jeg ville ikke byttet den bort mot noen verdens ting. (OK da, jeg må innrømme at jeg savner å gå i mine høyhælte sko, de står fint i garderoben og venter på meg) Ville DU byttet bort din egen hverdag, med en housewife of Beverly Hill? Hvorfor / hvorfor ikke?

Et skap fullt av sko, venter på at jeg gang skal bruke de igjen 👠

Et skap fullt av sko, venter på at jeg gang skal bruke de igjen 👠

 

L💙

 

 

Sebastian trodde han kunne fly, men det kunne han ikke … Det endte med et legebesøk!

4 svar

Barna mine burde hatt klippekort på legevakten! Denne gangen var det Sebastian som trodde han kunne fly, som Batman og Superman. Han prøvde å fly fra sengen og det gikk som det måtte gå. Han fikk vondt i ankelen sin. Han hadde på seg Batman t-shirten sin med kappe på, derfor trodde han at han kunne fly, fortalte han meg etterpå. Han haltet rundt her i noen dager, uten tegn til å ha vondt. Helt til han skulle prøve seg på trampolinen og fikk vondt igjen. Da var det inn til legen for å sjekke at den ikke var brukket. Heldigvis var det ingen brudd, bare en skikkelig forstuelse! Jeg hørte nylig om en gutt som hadde brukket foten sin, men spilte en hel fotballkamp – så det er mulig å ha brukket benet uten å ha dritvondt.

Sprettball-premie!

Sprettball-premie!

Av en eller annen merkelig grunn er leger skummelt  ifølge barna mine. Så det var så vidt at legen fikk titte på foten hans. Da han ble lokket med en premie etterpå – så lot han seg overtale. Strålende fornøyd med en sprettball gikk (haltet) han ut fra legekontoret.

Da vi kom hjem, prøvde jeg å forklare han at han til tross for kappen, vil han ikke kunne fly. Uansett. Så nå håper jeg bare at han forstår og ikke prøver å fly mer … Fløy/flyr dine barn mye?

L💙

 

 

Millema og FruBever ønsker at DU skal være varm i høst! (GIVE AWAY!)

3 svar

*sponset innlegg*

Jeg er så heldig å ha MILLEMA som min flotte, varme samarbeidspartner. Millema er fra Norge og har de beste ullsokkene jeg noen gang har hatt til barna.

img_5209

Hvorfor jeg elsker ullsokkene fra Millema? Fordi det er super kvalitet. De holder seg godt, sesong etter sesong og barna digger dem! Sebastian og Jonathan vil helst ha de på seg hele tiden, sommer som vinter! De finnes i tykke og tynne varianter og med antiskli. Dessuten er de fargerike og morsomme! Man blir glad av å ha de på, ifølge mine gutter. Det er praktisk at de kan maskinvaskes på vanlig ullprogram og enda mer praktisk at det er et felt til å skrive navn på, inne i sokkene.

plass til å merke sokkene med navn

plass til å merke sokkene med navn

Du kan nå vinne 5 par deilige Millema sokker i merino ull!

Alt du trenger å gjøre, er å svare på følgende spørsmål: Hva heter barna mine? Svar for å delta enten i kommentarfeltet på bloggen eller på under dette innlegget på facebook siden til bloggen.

Du må gjerne LIKE / FØLGE Millama på facebook her: HER!

Du må også gjerne like / følge oss på facebook her: HER!

Lykke til!

Ps, del gjerne innlegget også om du gidder, eller vil holde noen andre småttisser varme på føttene i høst 😉

Vinneren trekkes på Jonathans 2 års dag, 21.09.16 kl 21.00 og annonseres kort tid etter det.

klem, Linn 💙

fornøyde brødre!

fornøyde brødre!

En blogg med mening –> og et lite tips!

Legg igjen en kommentar

Da jeg startet den bloggen for snart et år siden, hadde jeg ingen store ambisjoner for den. Jeg tenkte mer på bloggen som en digital dagbok for både meg selv og guttene når de etter hvert blir større. Etterhvert som jeg ble engasjert i Barnekreftforeningen, har jeg et stort ønske om at dette skal være en blogg med mening! Fra starten av, har denne bloggen vært helt ekte, jeg har skildret fra min hverdag med tre og nå fire små gutter. En hektisk hverdag som mamma. Etter at Markus ble født i januar og kreftdiagnosen hans var et faktum, så har jeg brukt mye tid og mange innlegg som handler om det. Det kommer jeg til å fortsette å skrive om, Markus, kreften, kontroller og sykehusbesøk er en del av hverdagen vår. Dessverre.

«Om du ikke deler samme engasjement er du nemlig veldig, veldig heldig. Det betyr at du (mest sannsynlig) ikke har opplevd et barn med kreft. Pulsen i ørene når brevet om neste kontroll dumper ned i postkassen. Du forstår ikke hvor langt et minutt kan være mens du venter. På operasjoner, visitter, medisiner, forskning, at man skal være ute av den kritiske fasen og man atter kan reise hjem. Følelsen av å være totalt maktesløs. Du er heldig og du kan hjelpe henne.»

Kilde:Avdeling Holt

Denne bloggen har nå fått en mening! (Det gjenstår bare å se om det er «liv laga» for den – men det satser jeg på) Jeg har bestemt meg for at jeg skal gjøre det jeg kan, for å få samlet mest mulig sponsorer til Den Internasjonale Barnekreftdagen i februar, via bloggen! Allerede har jeg fått med meg mange generøse bedrifter, men vil gjerne ha med flere! Alle jeg kjenner jobber i en bedrift eller er selvstendige, så tenk så mange jeg kan få med om alle jeg kjenner blir med! *jeg drømmer stort, men har troen på at gode ting skjer* Så om du kjenner noen som du tror vil bidra, ta kontakt på Mail: frubevershverdag@gmail.com ! God kveld i stuen!

klem,

Linn 💙🎗