Da vi var på Rikshospitalet ble jeg tipset av en venninne, om at flere av kirurgene som var involvert i lille M, var medvirkende i Barneavdelingen som sendes på TV Fem. Jeg turte rett og slett ikke å se på noen episoder før etter operasjonen og narkosene. Nå har jeg sett hele første sesongen og er på halvveis i sesong 2. Det er veldig spesielt for meg å se fra Rikshospitalet. Stedet som var «hjemmet» vårt i flere uker. Det ligger utrolig mye følelser der. Jeg kjenner jeg blir emosjonell bare av å se inngangen til kvinner/barn avdelingen. Om mulig, ble jeg enda mer emosjonell da jeg så en av kirurgene som opererte Markus. Jeg er han (og de andre i teamet) evig takknemlig for den jobben de gjorde!

Har du ikke sett serien enda, så vil jeg på det varmeste anbefale deg å gjøre det! Jeg har aldri tenkt på at nyfødte babyer og små barn kan være så alvorlig syke. Ikke før jeg brått var pårørende til en nyfødt selv. Det var noen sterke møter med andre foreldre i samme situasjon som oss. Foreldre som hadde tilbragt tiden på sykehuset siden før fødselen og enda hadde flere måneder igjen, før de muligens kunne dra hjem. Spesielt to babyer tenker jeg ofte på. Emerik og Julian. De er begge nesten like gamle som Markus. Han ene kom inn etter oss og dro hjem før oss. Han andre var der da vi kom og har trolig en lang tid igjen før han får dra hjem. Vi skal (burde) være glade for at Rikshospitalet har landets aller beste barneleger. Og nå kan du følge de på Barneavdelingen på TV FEM.

L 💙