For få dager siden fylte han 5 år. Idag var det tid for en ny kreftkontroll. En dag med mange følelser hos oss begge. Vi har vært vant til at både Pappa’n og jeg kan følge (rett og slett fordi det føles litt tryggere om vi begge er der. Ikke som da jeg fikk beskjeden om at han kreft og var helt alene …) Men due to corona, er de naturlig nok strenge og de siste kontrollene, har det bare vært han og meg.

I bilen til , snakket vi om alle undersøkelse og hva som ventet. Han vet jo hva han skal igjennom, men det er likevel viktig at vi snakker om det. Vi var ute i god tid. Gikk opp til dagens første undersøkelse, ultralyd. Den lengste, men også den letteste delen. Han lå å tittet litt på skjermen, holdt meg i hånden og sa egentlig ikke så mye. Selve undersøkelsen tar ca 30 minutter.

Derfra gikk det ned til den minste (?) avdelingen på hele Rikshospitalet, avdelingen for barn med kreft. Innerst i selve barneavdelingen, ligger det en avdeling som ingen barn burde tilhøre. Den er så liten at det bare er to små kontorer der.
Det var tid for diverse målinger, blodprøver og samtale med onkologen. Jeg må bare skryte litt, for idag var han utrolig rolig, samarbeidsvillig og tok alle prøvene.

Tradisjon tro, feiret vi

med Mc Donalds. Denne gangen hos Tante Pluto og co. Det var stas, tror jeg.  Selv om han var ganske sliten. Tante Pluto hadde faktisk stelt i stand en liten minibursdagsfeiring for han!

På vei hjem i bilen, duppet han av. At det tar på, er sikkert og visst. Det var godt å komme hjem til Pappa’n og resten av gjengen. Stolt viste han frem premiene sine.

God kveld til deg !

Klem

fra en sliten og litt sentimental mamma ikveld 💙