Jeg har lært et nytt begrep! Ding dong pakker! Det var Lappeteppet // Anja som introduserte meg for dette. Det ligger i ordet. Bestill online og få pakken levert på døren. (Eller i postkassen) Jeg er glad i nettshopping, da det er langt roligere og behagelig å sitte hjemme i sofaen å bestille hjem klær, fremfor å tråle butikker ut og inn. Passer det ikke, er det bare å returne. Raskt, enkelt og trygt.

Store ambisjoner. Denne gangen har jeg bestilt et neglekit. Et gjør det selv neglekit. Jeg tenkte «dette har jeg gjort av og på i 10 år (hos en proff vel å merke!) – hvor vanskelig kan det egentlig være»? Igår kveld kom altså ding dong pakken min dumpende ned i postkassen. Det så riktig så proft ut. Med en liten, fancy LED lampe, diverse tuber m.m. Det skorter alltid på noe, når det kommer til ding dong pakker. Denne gangen var det bruksanvisning på et forståelse språk. Jeg googlet og fant en film (langt bedre enn bruksanvisning, tenkte jeg) og satte meg ned. Spent og klar på om jeg skulle klare dette.

Det var faktisk ikke så lett som jeg først antok. Hemmeligheten ligger tydeligvis i hvor mye poly gel du bruker. Ikke for mye. Ikke for lite. Men akkurat passe. Jaha … etter utallige ganger med prøving, ga jeg opp! Jeg som sjeldent gir opp noe som helst! Jeg måtte innse at skal jeg ha fransk manikyr, får jeg bare betale en proff for å gjøre det. For dette hadde jeg ikke snøring på.

Har du noen gang prøvd noe lignende neglekit? Hvordan ble resultatet? Tips til bedre lykke neste gang? (Om jeg i det hele tatt gidder å prøve meg igjen …) 

Klem,

Linn 💅