Plutselig ved middagsbordet igår fikk jeg det for meg, at Markus burde klippe seg. Ikke fordi jeg egentlig ville, men fordi panneluggen nå var så lang at den var i veien for øynene hans hele tiden. Jeg syns han har vært så baby-søt med de små krøllene i nakken og det lange håret til alle kanter. Så jeg har utsatt å klippe han.

Jeg ringte frisøren vår, Adriana som enda ikke var kommet på jobb – men det var bare å komme for hun var på vei. Så da ble han klippet da! En liten milepæl for mamma. Han ble distrahert av en kjærlighet og vennebyen på mobilen. (Bestikkelser funker som bare det!) Det gikk overraskende greit og på 15 minutter var det over.

 

Til og med Jonathan og Sebastian ba frivillig om å klippe seg litt de og. Mulig fordi de vet de alltid får en premie etter hårklippen – men da fikk de ihvertfall bort litt ved ørene. Vi har kommet en ganske lang vei fra å hyle så hele Østfold hører, til nå at de ber om å klippe!

Ha en strålende kveld – hva er kveldens plan? Vi får straks besøk av gode venner og gleder oss til kos, ost og vin!

Klem,

Linn 💙