Fredag. Det er 6 mnd siden forrige kreftkontroll for Markus og faktisk er det første gangen det har gått så lang tid.
Jeg har vært helt rolig frem til akkurat nå. Dagen for kontroll. Sånn er det alltid. Jeg kjenner jeg blir stresset, samtidig som jeg er rolig. Det gir ikke mening, jeg vet det. Utad må jeg være rolig, for Markus sin del. Inni meg er jeg stresset. Jeg har forberedt han noen dager, at idag skal vi på sykehuset. Han husket godt kontrollen rett før jul og lurte veldig på om vi kom til å være på Kaptein sabeltannrommet denne gangen også. Det fikk han. Han ville gjerne se på film på TV, samtidig som han skulle se på mobilen min. Avtale! Sa jeg. Å ligge stille i 20-30 minutter er ikke barebare når man er 3 år. Men han gjorde det, uten problem!
Markus // Nevroblastom kreftkontroll
Etterpå var det rett ned for å ta de andre kreftmarkørene utenom blodprøve, den tar vi til uken. Markus har vært helt strålende god i hele dag og han ønsket Mc Donalds som premie, i likhet med forrige gang. Da blir det sånn da!
Markus // Nevroblastom kreftkontroll
Nå krysser vi bare fingrene for at alle markører er negative!
God helg til deg!
Klem
Linn 🎗
Å hate er et sterkt ord. Men jeg hater de innleggene her. De som minner meg på at livet er skjørt. Men jeg er like glad hver gang det går bra. Og det skal det også denne gangen.
Enig med deg!
Senest isted sa jeg det, at jeg HATER virkelig det Markus har vært / må igjennom. Virkelig hater det!
Jeg er også veldig optimist!