Enten jeg sover eller er våken, så har jeg stort sett en (eller flere) enten på meg/oppå meg. Som idag morges da jeg spiste frokost og PetterKanin satt omtrent oppå tallerkenen min…
Enten jeg lager mat, sover do eller dusjer – så er de der. Selv de få gangene jeg sniker meg inn på badet eller utenfor trappen for å snakke i telefonen, alene, blir jeg funnet. Slenger jeg meg nedpå sofaen for å slappe av, tar det kort tid før en (eller flere) hopper oppå meg og jeg kan bare drømme langt etter den lille hvilen.
Og sånn ser det ut om jeg klarer å snike meg bort et lite øyeblikk 😆#5 barnsmamma
Er du glad i å være alene?
Pss! Dersom du har barn som liker å være ute når det regner, titt innom Facebook siden vår! ☔️Der kan du vinne en superpraktisk raincover, til våte dager!
Klem,
Linn 💙
Skjenner meg igjen, typisk det med å ta en telefon når alt virker stille Hehe. Nå som minstemann begynner å bli stor merker jeg noe mer stille perioder faktisk 😆
Godt det ikke bare er meg 😂
Jeg må le noen ganger, for det virker som de merker det med en gang om jeg er borte // ute av synsfeltet deres.