Jeg er mamma til Daniel 8 år, Sebastian 4 år, Jonathan 3 år og Markus 1,5 år og annonserte igår at vi igjen venter en liten baby.

Jeg har endret meg enormt på de 8 årene jeg så langt har vært mamma. Ikke nødvendigvis endret meg i negativ måte, men til det bedre. Å være mamma har gjort meg til en bedre utgave av meg selv. Jeg som stod bakerst i køen ta tålmodighet ble utdelt, har plutselig blitt riktig så tålmodig om jeg kan si det selv. Jeg har alltid gått på fullt gir, men etter guttene kom, så har jeg jammen fått ett ekstra supergir! Jeg har heldigvis et lite fortrinn i at jeg elsker å planlegge og ha rutiner – det kommer godt med når man er daglig leder i en storfamilie! Jeg har som regel stålkontroll! 

Å være mamma (eller pappa) er noe av det mest takknemlige jeg kan tenke meg. Hver morgen blir jeg overøst med suss, klem og kos av alle guttene. Det finnes vel knapt en bedre måte å våkne på? Likevel kan det til tider være krevende å være mamma. Jeg får lyst til å rive meg i håret og skrike det høyeste jeg kan, fordi de ikke hører på meg, roter og krangler.

Jeg har sånn helt objektiv sett, de flotteste guttene i verden! De er varme, omsorgsfulle, lekne og morsomme! De skravler på inn og utpust (eplet faller ikke langt fra stammen, ikke sant?) og får meg til å le stort sett hele tiden. Men å være mamma har også vist en helt annen side av meg selv.

Jeg har kjent på de tøffeste følelsene og tankene og jeg har grått mange tårer i frustrasjon. Som da Markus ble født med en sjelden kreftform, Nevroblastom og tiden som fulgte. Det tror jeg må være den aller tøffeste tiden i min karriere som mamma. Ikke bare skulle jeg fungere for de tre andre, men også skulle jeg være der for Markus. Min nyfødte sønn. I flere uker bodde jeg Rikshospitalet og så knapt de andre. Den usikkerheten jeg følte der og da, den unner jeg ingen. Ikke en gang min verste fiende. Heldigvis er han idag en frisk gutt, på lik linje med sine storebrødre. Bekymringene for guttene vil alltid være der. Uansett hvem av de det gjelder. Uansett alder. Uansett hva. Jeg vil alltid bekymre på en eller annen måte. Jeg tror det bare er mammahjertet mitt, det er sånn jeg er skrudd sammen.

Det beste med å være mamma er definitivt den følelsen når de roper «mamma», løper mot meg og kaster seg i armene mine og jeg får en god klem, med armene rundt halsen! #denfølelsen 💙

Hva syns DU er det aller, aller beste med å være mamma? Om du bare kan si en ting?

Jeg vil samtidig anbefale deg å titte innom Morshjerter, en blogg om alt en mamma gjør for sine barn. Jeg er også takknemlig om du vil følge mitt 5. svangerskap på bloggens Facebook side 💙

Ha en strålende dag!

Klem,

Linn 💙