Denne lille hånden tilhører min lille nevø Nikolai. Han er kun få uker gammel, likevel er jeg helt betatt av han. Han er så vakker. Så nydelig. I påsken kom søsteren min, Pluto og Nikolai på besøk. Vi har vært sammen mer eller mindre hele uken. Jeg (tror) til og med Nikolai har gitt meg et smil! Ihvertfall har vi bablet masse sammen. Jeg har fått badet han. Kose han og trøste han når miniklanen ble for voldsomme. Jeg har storkost meg! Vi snakker ekte kjærlighet!

Markus og jeg har akkurat sagt hadet til tante Pluto og lille Nikolai.

Men idag var det altså brått slutt. De reiste hjem til Stavanger. Markus og jeg kjørte de til flyplassen og snuste litt på lille Nikolai før vi sa hadet. Det rare er at det plutselig ble veldig tomt her i huset.  (så tomt det kan bli med fire små gutter …) Guttene syns det var litt uvant da de kom hjem fra barnehagen og ikke tone Pluto var her. Men de hadde sett er fly i barnahagen og mente skråsikkert begge to, at det måtte være det flyet de fløy hjem.

Jeg stopper aldri å bli overrasket over hvor mye kjærlighet man kan føle for en liten baby. Eller hvor mye man kan savne noen når de ikke er her…

Har du noen gang hatt sånn kjærlighetssorg? Det positive er at jeg ser de begge om kort tid igjen, da de kommer tilbake allerede i Mai! Det gleder jeg meg veldig til!

⭐️⭐️Ps!! Har du sett give awayen fra Lekeakademiet? Se FruBeversHverdag for å delta, du også! ⭐️⭐️

God kveld!

Klem,

Linn 💙