Igår kveld ble jeg sittende å se på Årets TV aksjon for Kreftforeningen. Hvor programleder Solveig Kloppen fortalte at det er 88 (!!) nordmenn som daglig får den triste beskjeden om at de har kreft. Det er mange pårørende og venner som også blir rammet, når en man er glad i, får denne beskjeden. Det er ca 180 barn hvert år, som får denne beskjeden. I 2016 var Markus en av de barna. Han ble en del av statistikken. Heldigvis er han frisk idag og eneste senskaden han har er den venstre nyren hans som ikke virker.

Jeg har egentlig bare jævlige assosiasjoner med kreft, som de fleste av oss. Jeg har mistet mamma’n min i kreft. Onkelen min. Og ifjor fødte jeg Markus med en sjeldent kreftform! Jeg grøsser bare noen nevner ordet kreft! Jeg gjør det lille jeg kan for å bidra til Barnekreftforeningen. Og oppfordrer alle som har tid, energi og lyst, til å bidra på en eller annen måte.

Mens vi ventet på operasjonen. Han ble kreftoperert kun 13 dager gammel.

Søndagens oppfordring: send HÅP til 2077 og gi 100-, i måneden til Kreftforeningen og det utrolige viktige arbeide de gjør. Du kan selvfølgelig gi et en gangsbeløp og. #jeggirfor Markus! Hvem gir du for? Du vet aldri når kreft rammer deg selv eller noen du er veldig glad i.

#fuckcancer

Klem,

Linn – som er utrolig takknemlig for at hun har Markusen sin her idag 💙

PS, husk idag er det stor sannsynlighet for at du får besøk av en bøssebærer på døren din! Gi, gi, gi!