Vi bor ca 250 meter fra guttenes barnehage og går som regel dit. I vinter har vi brukt vår super dobbelt-kjelke de dagene det har vært nok snø, men den er nå parkert for våren. Noen dager har jeg med vognen, ofte når jeg har med alt av dresser, votter, luer etc, for å slippe å bære det. Idag ville de altså sykle! Det til tross for is på rutene på bilene … og da ble det sykling til barnehagen da. Utfordringen for Jonathan er at han har akkurat litt for korte ben til å rekke ned på pedalene på sykkelen sin. Likevel har han funnet en taktikk som fungerer, han går med bena sine og «sykler» på den måten.

15 minutter (!!) senere ankom vi barnehagen. En tur som normalt tar 2 minutter med vogn, 5 minutter når de får selv, tok idag altså litt over 15 minutter. Like blid og fornøyd var han da vi endelig kom til barnehagen. Jeg har jo ikke dårlig tid om morgenen, annet enn at jeg følger Daniel deler av skoleveien. Jeg tenker at det er jo en fin måte å lære barna mer om trafikkregler, det å holde seg inntil veien og følge med på biler. Sebastian fikk noen små puff i oppoverbakken av Daniel, ellers syklet han selv hele veien.

Sykelene ble parkert utenfor barnehagen med hjelmene hengende på styret. For det var viktig at de stod der hele dagen. Til de skal sykle hjem igjen i ettermiddag.

Ha en strålende ettermiddag! Her skinner solen, den varmer til og med bittelite grann. Daniel skal ha forestilling med klassen sin idag, jeg har laget muffins som skal med og guttene skal hentes om noen timer.

Er du flink til å velge bena eller sykkelen fremfor bilen? Offentlig kommunikasjon fremfor bilen? Jeg liker å gå, men offentlig kommunikasjon – der går grensen min!

Klem,

Linn 💙