… OK, det er ikke sååå ille som det høres ut. Eller jo, faktisk så var det potensielt så ille. Robert pakket golfkøllene (nydusjet golfkøller) sine og forlot oss for å spille golfturnering. Og jeg ble ensom og overlatt alene med miniklanen. I 6 dager.
En som har savnet Pappa’n sin. Han har sagt «pappa» sikkert en million ganger i løpet av disse 6 dagene.
Det rare var at til tross for at jeg var alene, så hadde jeg ikke tid til å savne han. Dagene fløy avgårde som vanlig med rutiner som skolen, barnehage, middag, treninger etc. Da kveldene kom, var jeg så trøtt at jeg omtrent stupte i seng når sistemann hadde sovnet. Nettene var verst, for Markus har vært like mye våken som han har sovet og de to mellomste spaserte bare inn i sengen vår og overtok den fullstendig. Armer, ben og varme gutter som ikke skulle ha på dyne… Så det var utrolig deilig å få han hjem igjen, om ikke annet for å ha noen å dele nattevakten med…
Hele miniklanen danser for at pappa er hjemme imorgen tidlig når de våkner. Og de våkner tiiiidlig …
Dagene alene hjemme gikk overaskende fort, men jeg er veldig glad for at jeg ikke er alene til vanlig. All ære til supermammaer som er alene med barn! Jeg tar av meg hatten for dere! Jeg tror ikke jeg hadde klart det i lengden, gitt.
Har du blitt forlatt? Altså ikke forlatt for alltid 🙂 Jeg er så glad for at vi er to til å drive familien O.J. AS til vanlig … God kveld i stuen! Nå skal jeg drikke et glass vin og spise middag med mannen min som veldig straks kommer hjem!
⭐️Følg FruBeversHverdag på Facebook!⭐️
Klem,
Linn 💙
