Stikkord: guttene mine

Alle jævlige følelser, et normalt, UNORMALT døgn @ Rikshospitalet …

Det eneste kjipe med å ha besøk, er når de reiser igjen. Da blir det så innmari stille… Nå har vi hatt besøk av Sebastian & Jonathan siden igår formiddag. Det var et hyggelig avbrekk fra den vanlige hverdagen på Rikshospitaket. Når jeg er sammen guttene, så glemmer jeg nesten hvor vi er og hvorfor vi er her. Men i det jeg ser guttene løpe avgårde og rope «elsker deg også, mamma» og forsvinner ut døren- blir jeg brått minnet på den uvirkelige situasjonen vi er i.

Klatremus 🐭

Vi gjorde ikke det helt store, annet enn å leke! Guttene løp rundt og hilste på alle, spiste brødskiver med nugatti til kveldsmat og vi hadde nesten et normalt, unormalt døgn sammen. Nesten. Det unormale var:

vi var ikke hjemme, men på sykehuset.

lille Markus ikke kunne sove med oss, da vi sov på «foreldreovernattingen» og ikke på avdelingen.

at vi stadig lever i uvisshet og ikke vil få svar før onsdag. Plutselig virket det som en evighet til onsdag og legene skal ha så kalt «tumor-møtet».

Det er i de ensomme stundene at tankene og alle følelsene kommer. Etter jeg ble mamma for snart 7 år siden, har jeg blitt mye mer følsom. Da spesielt når det gjelder guttene mine. Jeg er villig til å gjøre alt jeg kan, så lenge de har det bra! Absolutt alt. Nå står jeg helt hjelpesløs, uten å kunne gjøre noe for lille M! Det er forferdelig følelse! Jeg må innrømme at jeg har tenkt alle tenkelige utfall. Inatt lå jeg våken i mange timer og grublet. Jo mer jeg tenker, jo mer gal blir jeg i hodet. Alt er kaotisk! Jeg blir sint for den minste ting, igår ble jeg sint på Robert fordi han sa en ting og ombestemte seg rett etterpå. (ikke helt vanlig til meg å være og det er da lov å ombestemme seg) Jeg merker selv at jeg er urasjonell i tankegangen. «Hvorfor min sønn?!» har slått meg mange ganger, uten at jeg er blitt klokere. Når jeg tenker dette blir jeg sint, skikkelig forbanna rett og slett! Men inatt gikk det opp for meg – at jeg må igjennom alle disse følelsene! Jeg kan ikke kontrollere utfallet av situasjonen. Det eneste jeg kan kontrollere, er mine egne tanker. Fra nå av, skal jeg tenke at dette går bra og være sterk for lille M sin skyld, storebrødrene og ikke minst min egen skyld.

💙

Nå er det bare få minutter til den aller største storebror, Daniel og bestefar kommer! Jeg gleder meg som bare det til å se han og ha han rundt meg i et døgn. Nok et normalt unormalt døgn …

L 💙

13. februar 2016
Jeg ber dere RESPEKTERE meg i denne uvirkelige situasjonen! @ Rikshospitalet

Jeg takker ydmykt for alle meldinger, beskjeder og sms’ er vi begge har fått det siste døgnet. Det var helt overveldende å åpne Facebook og bloggen idag! Dessverre har jeg ikke lest noe enda, men jeg lover at det vil bli lest senere. Både R og jeg setter utrolig stort pris på all omtanke – lille M trenger virkelig det nå!

Når det gjelder de andre guttene og spesielt Daniel da, ønsker vi å skjerme de. De vet at bittelillebror er på sykehuset og har operert i magen sin. Vi ber dere om å respektere dette, ved å ikke nevne ordet «kreft » og lignende til de. Dessuten så ønsker vi å være de som informerer de, når tiden er inne! I samråd med kirurgene velger vi å vente til onsdag da vi vet mere.

Linn & Robert 💙

💚

11. februar 2016
Inatt delte jeg seng med … @ Rikshospitalet !

… Sebastian, Jonathan & Robert! Uten tvil en av de bedre nettene så langt på Rikshospitalet! De kom inn på formiddagen igår, men ble værende hos oss til idag! Ikke planlagt overnattingsbesøk, så vi hadde verken velling/flaske til Jonathan eller bleier eller rene klær til neste dag. En rask tur i butikken og problemet var løst. Snakk om påfyll for mammahjertet! Savnet Daniel, men han er hos Pappa’n sin denne helgen. Han kommer til uken og det gleder jeg meg masse til! Det var veldig trangt med to små mellom oss, på to enkelt senger (de vet å ta seg stooor plass om natten…) Men så koselig når jeg våknet av at Jonathan dasker meg litt ansiktet og smiler fra øret til øret! Ikke minst var det koselig å stryke på de og stirre på de mens de sov.

Blidfiser 💚💚

Vi spiste fastelavensboller i sengen, chips & eplejuice til frokost mens vi så på Dr. Mac Stuffins på iPaden og koste oss skikkelig. Det var trist å si hadet da de dro. Heldigvis var jeg ikke ensom lenge!

Pappa kom å hentet med for å ta med med på luftetur! Vi dro til en kafé ved Frognerparken og spiste lunsj. Godt med frisk luft og se på mennesker. Her er det super stille i helgene, knapt et menneske å se i gangene. Vi var til og litt kulturelle og gikk innom Oslo Museumet der. På ettermiddagen fikk vi besøk av guttenes tante, Bella og lille fetter Tobias. Idag har også vært en fin dag, med masse besøk. Utrolig så mye raskere tiden går da. Nå er jeg vel tilbake på vaktrommet, hos lille M. Han har noe mindre aspirat, hvilket er bra. 4 gange i døgnet kan han få 5 ml melk på smokken. Han promper litt så det begynner å skje ting i magen! Nå skal vi bare kose helt til jeg skal legge meg.

4 dager etter operasjonen!

God søndagskveld fra oss! Håper DIN søndag har vært fin 💙

7. februar 2016
Mer overraskelse & storeBRØDRE + update fra Rikshospitalet @ BARNEAVDELINGEN!

Igår kveld satt jeg å så på flere episoder av BARNEAVDELINGEN. Nå som Markus er ferdig operert syns jeg det var ok å se på. Jeg orket ikke å se på det før operasjonen. Litt for skummelt! Kirurgen som opererte lille M var med i flere av episodene. Det var også flere av sykepleierne hans. Naturlig nok var det mange sterke inntrykk, så jeg hadde mine daglige 15 min med gråt da. Utrolig sterkt å se mange av barna og deres skjebner. Spesielt når man sitter på sykehuset med en nyfødt selv.

Markus hadde veldig mye luft i magen igår, et bra tegn på at tarmene begynner å virke! Hele tiden dro de ut luft/aspirat av sonden og han prompet som bare det. Han ser ikke ut til å ha vondt i operasjonssåret eller andre steder, det er bra. Han har fått en dose fett (!) intravenøst og det vises på vekten. Han går sakte men sikkert opp. Imorges var han oppe i 3568 gram! Han får ikke pupp eller melk/MME enda, noen ganger i døgnet kan han få opptil 5 ml med morsmelk på smokken, bare for å stilne den verste sulten.

Det skal ikke mye til for å glede meg her jeg sitter i stolen min på vaktrommet – LYKKEN er…

Når to av tre storebrødre (& Robert)kommer på besøk! (Daniel hos sin pappa i helgen og er derfor ikke med) Jeg har knapt sett de andre på 8 dager! Bare snakket med de på telefonen og det kan virkelig ikke sammenlignes med å se de! Det var så koselig å se de igjen. 20 minutter på 8 dager er i underkant lite, syns jeg. Det beste var at de var glade for å se mamma igjen også! De fikk være med inn å se på Bittelillebror. Jonathan brydde seg ikke så mye, men Sebastian syns det var stas å se han. Vi lekte, kjørte traktor, politibil, møtte Iselin og lekte med tog. En helt vanlig lørdag (foruten det faktum at alt dette skjedde på Rikshospitalet og ikke hjemme på stuegulvet) Vi var til og med ute å spiste middag på Mc Donalds, ekstra stas.Så moro at da de fikk se rommet mitt, sier Sebastian «det er gøy på sykehus» …

Traktor kjøring på høyt nivå!

Sebastian-kos <3

Politibil er kult!

Når tanten din kommer med et brett full av nystekte fastelavensboller, en pose med vanlig boller til guttene som kommer på besøk og pakke til Markus. Da snakker man luksus! Så omtenksomt gjort! Jeg blir stadig overasket over hvor mye glede det er i å glede andre. Og jeg ble virkelig glad Tante Greta, tusen tusen takk for boller og pakke!

nam nam!

dagens manikyr 🙂

Når naboen og venninden din, Veronica spør om Sebastian vil komme over å bake boller, så Robert kan få slappe av litt. Itillegg klipper hun neglene på sønnen din. For dette er et mareritt hver eneste gang og vi hadde faktisk avtalt at jeg fikk gjøre det når han kom på besøk idag mot at han skulle få en gave. (såpebobler!)

Dette har virkelig vært en god lørdag! Et godt break fra en ellers ensom og til tider tøff oppgave å være pårørende til en nyfødt liten gutt på sykehus. Jeg kan ikke få takket familie og venner nok! TAKK for alt dere bidrar med, alle meldinger & mailer og så må jeg takke min mann – som har vært en super stand in for FRUBEVER daglig leder i familien Omre Jakobsen 😉

L <3

6. februar 2016
Markus 16 dager, venter på ANESTESI legen før operasjonen @ Rikshospitalet! Mamma er drit REDD!!

Da er dagen kommet, lille Markus på 16 dager, skal OPERERES! Markus stod opprinnelig som dagens første pasient til operasjon, men det har kommet inn to øyeblikkelig pasienter, så er nå nr tre. Det er kaos i hodet, tankene bare svirrer meningsløst rundt i hodet. Jeg har ikke ord som kan beskrive det jeg føler nå. Jeg gruer meg så mye at jeg er kvalm! Jeg vil bort herfra, legge meg under dynen og ikke komme ut igjen før operasjonen er over og M er trygt tilbake på «vaktrommet»! Men jeg vet det ikke er mulig.

Det har vært en lang natt, uten mye søvn. Jeg prøvde å sove, men det var umulig. Jeg ble liggende å se på TV -uten å få med meg hva jeg så på. Prøvde å lese litt i bladene jeg kjøpte for noen dager siden, men det ga jeg fort opp! Uansett hva jeg gjorde, endte jeg opp med å TENKE på Markus og den dumme kulen.

Markus & mamma-kos før operasjonen 💙

Da jeg kom inn til han imorges, lå han å sov. Han hadde være mye urolig fra jeg gikk inatt, men sovet godt noen timer. Det første jeg gjorde var å ta han opp og legge han oppe meg. Ble sittende å knuge han inntil meg og sniffe inn («sniffe» er litt mer enn bare snusing) lukten fra min lille, tapre 16 dager gamle baby! Igjen ble vi sittende sånn så lenge, at vi begge sovnet. Jeg begynner å bli vant til å sovne i stolen «min» på vaktrommet. Ofte med hodetelefoner fordi det er rapport/vaktbytte. Våknet etter en stund med kink i nakken og sikkel nedover kinnet…

Som jeg har skrevet tidligere, er de som jobber her utrolige mennesker! De er så omsorgsfulle og virkelig gode. Det er spesielt to av sykepleierne som har ansvaret for M jeg liker godt. Den ene er, Tone. En voksen dame som har jobbet her i over 20 år. Hun har ansvaret på natten. Takket være henne, føler jeg det litt enklere å gå fra M på natten. Den andre er super gode Mari, som har ansvaret for han på dagen eller kvelden. Hun skulle egentlig jobbe ute på avdelingen idag, men ordnet slik at hun fikk være inne hos oss. Fordi hun gjerne ville følge oss til operasjonen og være her. De BRYR seg virkelig om Markus 💙

Nå sitter vi bare å venter på at anastesi legen skal komme å informe oss om narkosen og Dr. Anders skal komme å hilse på oss før operasjonen.

Fikk denne meldingen idag «krysser hele meg for at operasjonen går fint…» – så det er dagen oppfordring, gjør Vibeke og kryss HELE kroppen og alt som krysses kan for lille M idag!

L 🍀

3. februar 2016