Stikkordarkiv: guttene mine

Jeg GLEDER meg til å FØDE! ( Tro det eller ei … ) #fødekick!

4 svar

For hver dag som går, er jeg en dag nærmer terminen og det store første-møtet med bittelillebror i magen! Jeg gleder meg masse og det begynner virkelig å gå opp for meg at han snart kommer! Han kan i utgangspunktet komme når som helst, men følger han sine brødre, så kommer han tett opp mot termin. Jeg er veldig avslappet og rolig ( kanskje litt for rolig..) med tanke på fødselen. Jeg er ikke glad i være gravid, liker ikke forandringene som skjer med kroppen – men derimot å føde, det har jeg syntes vært helt magisk! Hver gang! Det har vært tre ganske forskjellige fødsler. Likheten er at jeg kun har hatt akupunktur som smertelindring alle tre gangene.

Daniel: Vannet gikk uten at jeg skjønte det, dagen etter var jeg på kontroll og ble satt i gang med drypp pga infeksjonsfare. 17 timer senere var han født. En lang, intenst fødsel, men aldri såååå vondt som jeg trodde det skulle være. (og jeg har ikke spesiell høy smerteterskel heller ..)

Sebastian: Vannet gikk hjemme, igjen uten at jeg skjønte det. Med andre ord, ikke som på film, der vannet bare fosser og man ikke er i tvil! Fra første rie, gikk det 3 timer til han var født. Dette er den mest smertefulle fødselen, fordi det gikk så fort, men likevel en fin fødsel.

Jonathan: Vannet gikk aldri, så dette ble tatt av JM under fødselen. 5 timer etter første rie var han født. Den mest rolige fødselen av de tre, fordi jeg følte jeg hadde kontroll hele tiden.

oppdatering:

Markus: vannet gikk aldri, ble tatt under fødsel. Han ble født på 29 (!) minutter og 3 pressrier etterpå var han ute. Jeg tok han imot selv og det var helt magisk!

Før jeg fødte Daniel, så jeg for meg at jeg var den som ville skrike høyt under fødsel- sånn at hele Oslo kunne høre det, men det gjorde jeg ikke. Ingen av gangene. Det har heller vært helt motsatt, at jeg knapt har sagt noe. Jeg har heller ikke likt at JM diller og daller med meg, tar på meg, oppmuntrer meg «dette klarer du bra» osv! Jeg har likt best å være i min egen, lille boble.

FruBeversHverdag fødselen nærmer seg! Fødekick! Jeg gleder meg til å føde igjen!

FruBeversHverdag fødselen nærmer seg! Fødekick! Jeg gleder meg til å føde igjen!

FruBeversHverdag fødselen nærmer seg! Fødekick! Jeg gleder meg til å føde igjen!

FruBeversHverdag fødselen nærmer seg! Fødekick! Jeg gleder meg til å føde igjen!

Når jeg tenker på det som venter nå, så ser jeg frem til det. Tror jeg får føde-kick! Har hatt familie og venner som skal føde og kjenner jeg har vært litt misunnelig, men nå er det altså snart min tur igjen. Det høres helt merkelig ut – det skjønner jeg. Men det er helt sant! Vurderte lenge hjemmefødsel, men Robert ville ikke og da må jeg bare respektere det. Så det blir på Ullevål igjen. Det fine er at vi begynner å bli godt kjent der nå 🙂

Ifølge appen min ( som holder kontrollen for kontrollfreaken ) så er det bare 18 dager igjen til termin, så det er spennende dager  ( netter ) i vente. Jeg har lært å kjenne kroppen min nå og har foreløpig ingen tegn til nært forestående fødsel. Samtidig vet jeg at det kan skje fort, noe det har gjort de to siste gangene – så jeg er glad for at jeg endelig fikk meg til å pakke den berømte fødebagen. Så litt klar er jeg ihvertfall 🙂

Hvordan har din(e) opplevelser av å føde vært? Gruer du deg? Gleder du deg?

L 💙

 

 

 

 

«Den Lille Kaninen som så gjerne ville sove» – magi eller ikke?

2 svar

Til jul fikk guttene boken » Den Lille Kaninen som så gjerne ville sove» ! Jeg skrev i et innlegg i romjulen at jeg gledet meg til å prøve den på guttene så fort hverdagen var tilbake. Jeg har hørt både positivt og negativt om den, men eneste måten å se om den faktisk fungerer eller ikke, var å prøve den selv. Guttene var klare, Daniel liker veldig godt å bli lest for på sengen, Sebastian kan fort bli utålmodig og skal gjøre alt annet enn å følge med på boken. Ikveld begynte han allerede etter side 2, med å gjemme seg under dynen, synge, forstyrre storebror  (og meg som leste) og leke med Kaninen sin. Jeg fortsatte å lese med samme toneleie som før. Daniel fulgte med, men begynte å bli trøtt. Så skjer det virkelig magiske! På siste siden, så sovner Sebastian! Som et minutt tidligere lå å sparket i taket og skravlet som en foss! Og i det jeg avslutter aller siste setning i boken, så sovner Daniel!

prøvd denne boken?

prøvd denne boken?

de sovnet!

de sovnet!

 

For de av dere som ikke har hørt om boken, så er det en ganske kjedelig bok å lese. Den skal leses på en spesiell måte og er visstnok skrevet på en pedagogisk måte, slik at barna skal bli trøtte og sovne. Itillegg er det lagt inn spesielle steder man skal si barnas navn, man skal gjespe, lese noe tekst sakte osv. Boken tar ca 20 min å lese, ideen er at barna skal sovne tidligere og tidligere. Nå kan det selvsagt hende at ikveld var et engangstilfelle, men denne skal leses igjen imorgen ( og kvelden etter der igjen ) !

 

Har du prøvd denne?

L💙

 

Mamma-moments/søskenkjærlighet: Noe av det aller beste jeg vet, er …

Legg igjen en kommentar

… å legge guttene når kvelden kommer! Det er (som regel) en veldig koselig ting å gjøre. Når vi er på badet, tar på pysj og pusser tenner. Vi snakker om hvordan dagen har vært, hva som gjorde den bra og hva som kanskje ikke var fullt så bra. Så går vi opp, sier natta til Jonathan. Han sover på eget soverom men får snart dele soverom med bittelillebror. Daniel og Sebastian ønsket å dele soverom, for heller å ha et stort lekerom. Vi leser eventyr / bok sammen, før de får se litt på film på ipadene. Disse øyeblikkene er utrolig viktige for meg! Tror guttene setter pris på det og, har fort skjønt at det er viktig at de «lander» litt før de legger seg for å sove, mange inntrykk som skal synke inn etter en lang dag. Det å lese eventyr mens de sitter spent å følger med, det er veldig koselig. Til jul fikk de boken «Kaninen som ville sove». Er det noen av dere som har prøvd denne? Virker den? Har hørt begge deler, men skal ihvertfall gjøre et forsøk med den så fort juleferien er ferdig og vi kommer inn i hverdagens rytme igjen.

prøvd denne boken?

prøvd denne boken?

 

Før de legger seg for å sove, blir jeg overøst med gode klemmer og de beste sussene! Alle som har fått en skikkelig god klem, vet hvor godt det kjennes! Noe jeg også liker veldig godt, er å sitte å se på guttene mens de sover. (Det hørtes litt rart ut når jeg skrev det nå, men regner med at de av dere som har barn, forstår hva jeg mener 😍 ) Å stryke over de små hendene deres, kjenner varmen fra kroppen deres og susse hodene deres. Det er magiske mamma-moments for meg!

image

SØSKENKJÆRLIGET: Heldigvis er de alle 3 «kose-gutter», selv Daniel kommer ofte krypende inn i armkroken min. Han digger når jeg pjusker han i håret eller stryker han på ryggen. Sebastian er veldig glad i å sitte oppå meg, gjerne så nærme han bare kan komme. Jonathan har akkurat lært å gi koser, så han koser oss alle titt og ofte. Ikke alltid Sebastian vil kose, men Jonathan gir seg ikke. Ofte vil de kose bittelillebror i magen og. Da må jeg værsegod blotte magen før de klemmer og susser litt. Jeg er takknemlig for at guttene viser at de bryr seg om hverandre og viser omsorg for hverandre. Når kvelden kommer, vet jeg i det minste at jeg har lært de noe bra.

 

koser bittelillebror

koser bittelillebror

image

Har du helt spesielle øyeblikk du setter mer pris på, enn andre? Del gjerne!

L 💙

Nyttårsdagen med guttene: nyttårsBOBLER ( bading ), NYTTÅRSBOBLER ( brus ) & sukker-kick!

Legg igjen en kommentar

Igår har var en skikkelig kose-dag hos oss. Vi lekte, tok nyttårsbadet og gjorde ikke de store tingene. Foruten en liten tur i skogen og en tur i butikken for å kjøpe litt nyttårsgodteri ( alltid en eller annen unnskyldning for å spise godteri.. ) var vi bare hjemme. For en gangs skyld har det vært en stress-fri nyttårsaften her. Utrolig deilig! Som regel er det alltid stress, fordi jeg har glemt å kjøpe inn noe ( og butikken stengte 2 minutter etter jeg kom på det! ) eller fordi vi er sent ute til en nyttårsmiddag. Derfor bestemte vi oss for å være hjemme i år. Kan ikke si jeg angrer på den avgjørelsen!

nyttårBOBLING med verdens beste gjeng!

nyttårBOBLING med verdens beste gjeng!

 

Etter nyttårsboblingen ble guttene kledd i sine nye, kule pysjamas bukser de fikk til jul. ( Disse gikk de faktisk i hele ettermiddagen, kvelden og ..kremt.. sov i dem …jaja.. ) På menyen stod det hjemmelagde viltkarbonadekaker med ertepure og masse annet godt tilbehør. De av dere som har lest bloggen min før, vet at jeg ikke er den store kokken – min kjære mann derimot, er veldig flink til å lage mat. Uten han ville jeg hatt problemer. I løpet av romjulen har de to minste guttene oppdaget at det noe som heter BRUS! Så da måtte vi selvsagt ha boblebrus til nyttårsmiddagen! SKÅL!

tøff i pysjamas!

tøff i pysjamas! ( og med finger`n i nesen og chips i den andre .. )

image

En Tommasi, en julebrus og en nyttårsbobler!

 

Vi fikk besøk av onkel og fetter til guttene og det var «endelig» tid for å skyte opp litt fyrverkeri! Daniel syns det var veldig skummelt med smellene og ville knapt gå ut for å se. Etter litt overtalelse ble han ihvertfall med ut på verandaen, men gikk fort inn igjen. Han syns det var tryggest inne, hvor det ikke bråket så mye. Sebastian var i 100 som alltid! Han løp rundt, holdt stjerneskudd og var fornøyd. Jonathan satt på armen til onkel og tittet på alt og lyste med lommelykten sin. Etter litt nyttårssmell var det duket for en time KAOS! Sukker kicket satt virkelig inn og alle tre guttene fløy rundt her, klatret på onkel og fetter, spiste litt mer middag, dro ut alt av leker og spionerte! Det merkelige var at da de la seg, så sovnet de på et øyeblikk alle sammen. De må ha vært helt utslitte!

nytt år - nye muligheter

nytt år – nye muligheter

Daniel orket ikke å være våken til midnatt, ikke tror jeg han hadde spesielt lyst heller. Likevel våknet han av alt bråket da det virkelig smalt og satt i stuen med oss å SÅ på fyrverkeriene! Fortsatt ganske skummelt, men var noe tryggere. Det ble veldig sent i seng på både han og oss, men det er jo bare nyttårsaften en dag i året  Heldigvis så sov hele gjengen lenger idag ( utrolig nok! )

Hvordan var deres små igår/inatt? Noen veldig redde eller noen som var helt i fyr og flamme over bråk og smell? GODT NYTTÅR – måtte 2016 bli et SUPERT år!

L

 

 

 

Nyttårsforsetter til en 4 barnsmamma … Hva er DINE?

2 svar

2015 er i ferd med å bli et tilbakelagt minne og det nye året står for døren. Er det på tide å tenke på nyttårsforsetter nå? Jeg husker da jeg var yngre, da hver romjul ble brukt til å tenke ut de beste ( enkleste? ) nyttårsforsettene jeg kunne komme på. Etter at jeg ble mamma må jeg innrømme at nyttårsforsettene mine ikke er like i fokus. Hvorfor er det blitt sånn? Det burde jo være like viktig med noe å strebe etter – selv om jeg er blitt mamma? I år har jeg tenkt at mitt lille, store nyttårsforsett skal være å bli en enda bedre mamma. I den form at jeg skal ha litt ekstra fokus på at alle guttene er selvstendige barn og har behov for egentid med mamma. Neste er å ikke være så kontrollfreak.Dette henger nemlig sammen med at jeg skal bli en bedre mamma. Jeg MÅ ikke kontrollere alt når det gjelder guttene hele tiden. Jeg er som nevnt mange ganger før, den største kontrollfreaken jeg vet om. Det verste er at jeg legger alltid inn litt «eventuelle ting som kan oppstå», når jeg planlegger – ser jo nå at det høres helt merkelig ut! Har alltid likt å ha oversikt og kontroll, men etter jeg fikk barn, så har jeg jammen blitt hakket verre. Hvordan er det med deg? Har du alltid kontrollen?

 

nytt år - nye muligheter!

nytt år – nye muligheter med ny kalender. Et typisk hverdagsøyeblikk hos familien O.J. 😜

 

Det er verken det store eller det mest spennende nyttårsforsettet, men det jeg tror guttene kan ha godt av og hva jeg har tro på at jeg klarer å holde igjennom året som kommer. ( og videre år … )

Hva er dine nyttårsforsett for året som kommer?

L 💙