Stikkord: guttene mine

  • Markus (4 uker) er KREFTFRI !! 🎗

    Lille M og jeg var på kjøpesenteret for å handle noen små ting. Plutselig ringer telefonen, Rikshospitalet ser jeg blinker på telefonen. Skulle ikke kirurgen ringe imorgen, ikke idag? Tumor-møtet er ferdig. Kirurgene, onkologene, patologene og radiografene er ferdig med å diskutere lille Markus. Hundre tanker raser igjennom hodet, et lite øyeblikk vurderer jeg å la være å svare. Jeg ser for scenarioet at jeg får dårlig nyheter, ute blandt masse folk. Med kjelvende stemme svarer jeg…

     

    Kirurgen, Andreas forteller meg at det er «mye positivt med Markus…» Jeg avbryter han, uten å tenke meg om og roper jeg ut «er det noe negativt?» Hjertet mitt slår så fort og jeg holder pusten mens jeg venter på at han skal svare. «Nei!» De er helt sikre på at de fikk med seg hele svulsten og undersøkelsene viser at det IKKE er spredning av kreften og han trenger ikke videre behandling!! Uten å legge merke til det, har bena mine begynt å gå. Vi snakker (jeg får egentlig ikke med meg så mye… Som vanlig når jeg snakker legene…) Han forteller at Markus kommer til å få tett og god oppfølging i mange år fremover. Vi skal inn igjen imorgen, fredag for å møte han og onkologen. Da vil vi få vite hva de tenker videre. Tårene mine renner, denne gangen av lykke! Min lille Markus er KREFTFRI! Vi avslutter samtalen, jeg får summet meg og oppdager at jeg har parkert bilen hjemme. Uten at jeg har fått med meg at jeg gått igjennom hele kjøpesenteret og kjørt hjem. Uten å gjøre de tingene jeg skulle. Men hva gjør vel det? Markus har IKKE spredning!

    Et av ordene jeg har brukt mest de siste 3 ukene, et surrealistisk!  Hele erfaringen med en nyfødt baby,  omstendighetene, bekymringer, operasjon, tilfeldigheten som gjorde at svulsten ble oppdaget, den tøffe beskjeden og nå den gledelige beskjeden… Alt har vært så utrolig surrealistisk! Det er som om luften har gått ut av meg, hodet er tomt – men likevel fullt (om det gir mening?!) Nå skal jeg lande igjen og vinke farvel til den normale unormale hverdagen. Nå kan endelig den normale hverdagen vår begynne! 

    L💙

     

  • Et stort TAKK til alle kjente og ukjente som BRYR seg om lille Markus @ hjemme!

    Lille Markus fikk mange pakker, hyggelig kort og besøk på sykehuset. Han har fått masse søte bamser, fine ullklær, hjemmestrikket Marius dress med votter, leker ++ Enda flere pakker lå å ventet på han da vi kom hjem. Kort med lykkeønskninger og god bedring fra venner og lesere fra bloggen. Det jeg ble mest overrasket over, er at helt ukjente mennesker tar seg tid til å sende hyggelige kort! Jeg er overveldet! Tenk å bruke tid på lage, skrive og sende kort til en person man ikke kjenner. Det gleder meg langt inni hjerteroten!

    Markus har fått mange fine pakker & hyggelig kort!
    Markus har fått mange fine pakker & hyggelig kort!

    imageimage

    imageimage

    Vi er supertakknemlige for alle hver og en av sms’ er, mailer, kort, pakke og all omtanke vi har fått i denne uvirkelige situasjonen! Lille Markus er en skikkelig tøffing, som sine storebrødre. Nå er planen at vi bare skal nyte noen dager sammen, hele familien.

    Ha en strålene dag!

    Markus & Linn 💙

  • Markus & jeg er HJEMME ! Lykke!

    Igår var det morsdag og jeg fikk den beste gaven: permisjon og lov til å ta med meg lille Markus hjem til resten av gjengen!

    Sånn ser bilen ut etter 16 dager på sykehuset..
    Sånn ser bilen ut etter 16 dager på sykehuset..

    Det var godt å være hjemme igjen og være sammen alle guttene mine. Huset bare noe preg av at jeg ikke hadde vært hjemme på en stund. Selv om Robert har klart seg meget bra som stedfortreder som daglig leder i familien Omre Jakobsen! Det gikk hardest utover blomstene mine, de sover visstnok fikk jeg høre. Jeg har ikke vært så takknemlig for hauger med klesvask, total kaos på lekerommet og hybelkaniner som igår! Følelsen av å være hjemme var fantastisk. Følelsen av hverdagen! (normal, unormal hverdag – men likevel hverdag!) Lykken over å legge alle guttene for kvelden, kysse, synge og klemme 💙

    De bare sover, fikk jeg høre ...
    De bare sover, fikk jeg høre …

    Minst like koselig var det imorges! Å være en del av det herlige kaoset på morgenen – Jonathan og Sebastian som leker og ikke skal kle på seg, Daniel som har hull på alle ullsokkene sine, matpakker som skal lages, skolebøker som er mystisk forsvunnet, skift til barnehagen som også er sporløst borte og en lille Markus som ligger å sover. Det var god stemning, ingen sure miner! Jeg kjørte i barnehagen og skolen og tror guttene syns det var fint at jeg leverte de. Jeg vet det er klisje og jeg har sagt det før- men det er virkelig sant: jeg digger hverdagene våre! 

    L 💙

    På vei hjem 💙
    På vei hjem 💙

     

  • Morsdag & nok en GLA’ nyhet @ Rikshospitalet & HJeMMET!

    Morsdag! Den beste morsdagen! Jeg våknet med to av fire gutter imorges, Daniel og lille Markus. Jeg fikk flotte blomster levert på sykehuset av alle guttene! Jeg fikk kjempekoselige kort som de to mellomste hadde laget i barnehagen. Og vi fikk permisjon! Både Markus & jeg! Etter 16 lange dager fikk vi endelig lov å komme hjem. Om ikke annet, for noen dager! Vi får være hjemme til etter tumor-møtet onsdag. (for er jævlig navn, men det heter visstnok det … )imageimage

    Skriver et lengre og mer utfyllende innlegg imorgen – nå skal jeg bare nyte en kveld hjemme med hele gjengen min 💙

    L 💙

     

     

css.php