Søndag kastet Markus opp. Ikke vanlig oppkast. Men det lignet på vann. Ikke noe klumper, som det bruker å være når han gulper opp litt melk. Det var heller ikke gulp som kom. Det lignet som sagt vann og kom i stoooore mengder og spurten stod ut av munnen hans. Han gjorde dette et par ganger til. Jeg begynte å tenke på om det kunne være noe med tarmen / magen, etter operasjonen. Eller kanskje nyren? Så jeg snakket med fastlegen vår. Hun anbefalte meg å ringe til Rikshospitalet. Der snakket jeg med en av sykepleierene som kjenner Markus. Kort tid etterpå fikk jeg telefon fra en overlege, som sa han hadde snakket med Kalnes og at vi skulle dra dit. Vakthavende barnelege ventet oss.
For 3.gang på 10 dager dro vi tilbake til sykehuset. Vi ble tatt imot, oksygenmetningen (?) i blodet ble målt, temp ble tatt – ikke feber. Han ble veid: 7240 gram. Blodprøver ble tatt. Vakthavende lege undersøkte han. Rikshospitalet hadde bedt om at han ble lagt inn til observasjon – med tanke på sykdomshistorikken hans. Jeg spurte om dette kunne ha noe med tarmene etter operasjon, kreften eller nyren og gjøre. Det kunne de ikke svare endelig på, men trolig ikke. Blodprøvene vil være klare ilø kort tid, så da får vi vite om det kan være en infeksjon. Blodtrykket hans ble målt i sovende tilstand og var 104/54. Fordi han hadde kastet opp, ble vi lagt på isolat. Nok et Grey’s øyeblikk for meg! Det er sånn jeg har sett på TV, at alle som skal inn til oss, må først kle på seg sånne gule frakker, hansker og munnbind.
Lille Markus sovnet, sikkert helt utmattet Ikveld. Igjen tilbringer han en natt i en alt for stor sykehus seng. Heldigvis ved siden av meg og ikke på et vaktrom, langt, langt unna meg som før. Igjen befinner vi oss i sykehus-boblen og det som hører med at følelser, tanker og spørsmål. Forhåpentligvis er dette ikke noe og vi får reise hjem imorgen tidlig.
L💙
Legg igjen en kommentar