Utålmodig & fødeklar – vil gjerne føde NÅ … Noen andre? (klage innlegg … )

Her sitter jeg i sofaen, med bena slengt på bordet Jeg prøver å se på tv, men magen blokkerer utsikten sånn jeg sitter/ligger – så det er bare å gi opp. Ipaden balanserer på magen, mens bittelillebror turner rundt for fullt inni der og gjør sitt beste for at jeg ikke skal få gjøre det jeg vil aller mest akkurat nå: slappe av! Mens jeg sitter her, prøver jeg å kjenne etter tegn på at jeg snart skal føde. Virkelig kjenner etter. Overalt i kroppen. Etter alle svangerskapene begynner jeg å kjenne kroppen min godt nå og innser fort at det er ingenting – INGENTING – som tyder på at det er fødsel rett rundt hjørnet. Kanskje like greit når jeg sjekker appen min, som til stadighet minner meg på om at jeg kun har 7 % av sjekklisten klar …

 

image

Jeg er kjent for å være utålmodig og være en kontrollfreak. Aller helst skulle jeg likt å vite at den dagen skal jeg føde og helst klokkeslett og – slik at jeg får alt inn i kalenderen min. Dessverre (for meg) så er det ikke sånn det fungerer, så jeg innser at jeg ikke har noe annet valg, enn å vente. Vente, vente og vente! Noen andre som nærmer seg fødsel og som begynner å bli utålmodige? Missforstå meg rett, jeg er ikke lei (enda, ihvertfall) – bare veldig, veldig, veldig utålmodig! LEI derimot blir jeg når folk til stadighet spør meg om jeg begynner å bli lei! Jeg bestemte meg faktisk tidlig i svangerskapet for å ikke bli det. Siden dette trolig er siste barnet jeg noen gang skal ha i magen – har målet vært å NYTE det! Til en viss grad har jeg virkelig klart det, men nå mot slutten begynner utålmodigheten å ta over.

Det er ikke vanskelig å nyte de små, magiske øyeblikkene han sparker og verden står stille et lite øyeblikk. På den andre siden, ikke fullt så behagelig når jeg prøver å sove litt og han bokser og snurrer rundt – alt for å «forstyrre» meg.

Når guttene kommer å vil kose med bittelillebror ( eller trykke på den utstående navlen min ), syns jeg det er veldig koselig. På den andre siden, ikke like deilig når de to minste bruker magen min som trapp for å komme opp i vinduskarmen bak sofaen.

Jeg innser nå at jeg ikke kommer til å savne å være gravid! Dersom du har noen tips eller kjerringråd for å få fortgang i ting – legg gjerne igjen en kommentar! Jeg prøver og lover å holde deg oppdatert om hvordan det går 🙂

L 🍼

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.