Svangerskapet

Ullevål – Rikshospitalet – OPERASJON av Markus nyfødt & tapper gutt! Vektnedgang …

Fredag var det kontrollveiing hos vår JM. Da vi var på Ullevål tirsdag og så at han hadde gått noe opp i vekt, var målet at innen fredag så skulle han ha tatt igjen fødselsvekten sin.

Med en litt rar magefølelse og en «følelse» av at noe ikke stemte med tanke på oppkastet og mengdene av dette, dro vi til veiing. Igjen, han hadde gått ned i vekt. Alt han hadde lagt på seg igjen, var nå borte. Borte i alt oppkastet hans. Dette styrket min mistanke om at det var noe som ikke stemte, enda mer. JM ringte Ullevål og vi dro inn. 3.gangen vi var der på under en uke, denne gangen ble vi lagt inn med en gang.

Natten ble brukt til overvåkning. Det vil si at han ble veiet før og etter amming, alle bleier ble nøye veiet også selv oppkastet, ble veiet. Han fikk selv regulere når han var sulten. Lørdag var det 4 barneleger innom og alle undersøkte de han og tittet på dette helt gule oppkastet – men ingen ble noe klokere. Det ble bestilt UL av magen. UL legen tittet lenge og nøye, mens jeg satt der og hadde en vond klump i magen, min lille nyfødte sønn lå å gråt hele tiden. Etter det som føltes som en evighet sier han at alt ser bra ut, det eneste er noe med tolvfingertarmen, det ser ut til å være en delvis blokkering der. Han vil ha røntgen bilder. Så da ble det røntgen bilder. Igjen ble Markus helt fra seg og gråt hele tiden. Legen skulle titte på bildene og komme tilbake til meg. Markus og jeg gikk tilbake til rommet vårt og han roet seg.

Etter en liten stund kom sykepleieren inn og sier han må legge inn en sonde, for han skal få kontrastvæske for ny røntgen. Samtidig må det tas nye blodprøver fordi hun som gjorde det inatt, ikke tappet nok blod til analyse. (Teite dame, som faktisk kommenterte høyt «hm.. Jeg er litt usikker på om dette holder. Men jeg prøver»  Om hun var usikker kunne hun vel for pokker tatt litt mer blod når hun endelig fant en åre) Denne gangen tok hun Markus med seg ut for at jeg skulle slippe å se at han hadde vondt. (Og det er jeg takknemlig for, for det er forferdelig å se barnet sitt ha vondt – uten å kunne gjøre noe med det)

Klar for ultralyd!

Klar for ultralyd!

Heldigvis kom pappa/bestefar en tur og ble med oss tilbake til røntgen. Jeg ble fortalt at hele undersøkelsen kunne fort ta et par (!) timer. Så det var veldig fint med litt selskap. Etter første runde med kontrastvæsken, bekrefter legen at det er et han trodde: tolvfingertarmen som har en delvis blokkering. Vi var frem og tilbake til nye røntgen serier 4 eller 5 ganger for å se hvordan vesken flyttet seg.

Skeptisk!

Skeptisk!

Markus stakkars var helt utslitt. Som om det ikke var nok for en liten kropp, så måtte han legge inn veneflon. Fordi han begynte å bli så dehydrert at han måtte ha væske i kroppen sin. Pupp hadde han ikke fått siden 12 tiden, da han måtte faste, så sulten var han også. Da det ikke var noen på barneavdelingen som ville prøve å sette en veneflon, ble anestesi overlegen tilkalt (han ble faktisk hentet ut av en operasjon for å prøve sette veneflon) Han prøvde 30 min på hender og føtter – uten hell. Da ble det tilkalt en lege fra prematur avdelingen, hun forsøkte også en god stund.. Uten hell. Tilslutt satt hun den i hodet hans. Dett er visstnok vanlig på nyfødte, da de har så veldig små årer. Så fikk han intravenøst igjennom hodet!

Veneflon i hodet, sonde og masse stikk...

Veneflon i hodet, sonde og masse stikk…

Kirurgisk barneoverlege kom tilbake til oss og fortalte at vi ville bli flyttet over til Rikshospitalet senere for å operere søndag. Lørdag var en lang dag for oss, spesielt for lille Markusen. Jeg kan ikke annet enn å si at jeg har en tapper, liten gutt! Som har vært igjennom store prøvelser og i tillegg ikke har fått mat på mange timer.

Til slutt idag, vil jeg bare TAKKE familie og venner som har stilt opp for oss disse dagene. Uten dere vet jeg virkelig ikke hva jeg ville ha gjort! Tusen millioner takk! Og jeg må igjen beklage at jeg ikke har svart på alle SMS og mailer, men jeg har vært helt utslitt selv idag. Men det betyr mye at dere tenker på oss! 💙

Linn & Markus 💙

Annonse:

FruBever tar en «fotballfrue» … ADVARER mot sterke bilder!

Jeg advarer mot sterke bilder: FruBever tar en «fotballfrue»! 7 dager etter fødselen …

Som jeg har skrevet tidligere, trening har jeg gitt opp for lengst! Og ja, jeg skylder på den berømte tidsklemmen! Før jeg ble gravid med Sebastian, så løp jeg mye. Robert dro meg med på trening 3- 5 dager i uken. Løping er den eneste formen for trening jeg liker. (Likte, heter det vel, for nå kan jeg ikke si at noen form for trening virker tiltrekkende … Mye bedre å ligge på sofaen med en skål med godteri… – ikke det at jeg faktisk gjør det altså.. Ikke hver kveld ihvertfall..) Men de siste årene har det altså ikke blitt noe av. Når kvelden kommer og guttene er i sengen, så er det nok av ting i huset som må (les:burde!) gjøres.

Det er ingen hemmelighet at et svangerskap påvirker kroppen på den ene eller den andre måten. Kroppen min har vært gravid mer eller mindre sammenhengende de siste 3 årene, hvilket har satt sine spor. Alt henger 10 cm lengre ned enn det det burde gjøre og magen er fortsatt stor & myk. Så stor at 2 åringen min lurte på om jeg hadde «enda en til Markus i magen» mens han stakk pekefingeren sin langt inn i magen min. Puppene mine har plutselig vokst 5 bh størrelser over natten og passer plutselig ikke til resten av kroppen. Strekkmerkene vitner om mange ekstra kilo i magen over lang tid og jeg har fått «ammehår». Disse herlig, små fjonene som bare står til alle kanter på hodet.( Heldigvis har jeg ikke fått flere strekkmerker for hvert svangerskap, så det kan jeg i det minste være fornøyd med ) Ingenting henger på greip lenger, om du skjønner hva jeg mener?

FruBever tar en "fotballfrue", 7 dg etter fødsel...

FruBever tar en «fotballfrue», 7 dg etter fødsel…

Hele poenget mitt med dette innlegget er ikke å virke negativ over at kroppen min er forandret, jeg er jo selv ansvarlig. Heller ikke å være misunnelig på de som faktisk trener ( noe må de få igjen for all treningen sin ) og at de kommer seg raskt etter fødselen. Om kroppen min ikke er det den en gang var før i tiden, spiller det ingen rolle. Jeg har 4 super skjønne, friske gutter, som alle har bodd i magen min! Og DET er jeg stolt over at kroppen min har klart!

Hvordan har din kropp endret seg under/etter svangerskapet? Og for hvert svangerskap? Mine svangerskap har vært relativt like om jeg tenker på kroppen min. Dette svangerskapet var likevel det enkleste, ingen plager før den siste tiden (det må man jo nesten regne med), jeg gikk kun opp 6 kilo – tvilsomt at jeg har gått ned disse 6 kiloene, selv om Markus er født 😉 og formen var generelt bra. Jeg har vært heldig med de 3 forrige gangene at jeg har kommet fort ned i idealvekten min igjen, med ammingen. Spørs om det funker denne gangen også da! Bare å amme i vei 🍼

L😂

du vet du er i AMMETÅKEN når … + en vekt-UPDATE Markus 7 dg !

Så ble jeg igjen innhentet av den berømte ammetåken … Her har jeg mer eller mindre gått rundt i ammetåken de siste 3 årene – ihvertfall skylder på den, når jeg har glemt noe. (Alltid fint å ha noe å skylde på, er det ikke?) Men nå har den altså innvandert hverdagen min igjen. Jeg som bruker å ha stålkontroll på det meste, har fått skikkelig gullfisk hukommelse. Skriver jeg ikke ned ting med en gang, så kan du være rimelig sikker på at jeg har glemt det rett etterpå.

Du vet du er i AMMETÅKEN når:

+Du ringer for å bestille 6 ukerskontrollen hos legen og må ringe opp igjen fem minutter etterpå for å spørre «når er timen min igjen?»

+Du går på do for å «sjekke» om du må tisse, for du husker faktisk ikke om du gikk på do eller ikke… (Ja, det har faktisk hendt opptil flere ganger de siste dagene)

+Du er sååå fornøyd med deg selv fordi du hiver inn klær i både vaskemaskin og tørketrommel. Når du etter et par timer går for å sjekke, så ser du at du har glemt å sette de på. Begge to!

+Du går i butikken KUN for å kjøpe MME, men kommer med to handleposer fulle av alt annet enn MME. Da var det bare å kjøre ut i butikken igjen da.

+Du står i butikken å skal betale (det du glemte å handle første gangen du var der) og innser at du har glemt kortet ditt hjemme…

+Du igjen er i butikken men oppdager at hele handlelisten med middager for hele uken ligger trygg hjemme på kjøkkenbenken …

Det er noe med meg, butikker og ammetåken som sier dårlig kombinasjon.. Det ser jeg nå!

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg «Du vet du er høygravid når»- dette kan leses: HER  ! Og jeg må si at det er nesten verre å være i ammetåken. Å glemme ting! Glemme avtaler og bursdager, det er jo aldri kult. Så på forhånd til alle kjente: Jeg beklager om jeg glemmer noe det neste året! Om du er gravid – for jeg begynte å skylde på den allerede da, jeg – eller ammer, har du noen «du vet når du er i ammetåken ….. » fyll gjerne ut og del! Alltid godt å vite at det er flere som er som meg 🙂 Disse guttene er helt klart verdt å være litt i ammetåken for! (Jeg hadde ikke bilde fra Daniel på ipaden, derfor kun av 3 gutter)

Sebastian <3

Sebastian <3

Jonathan <3

Jonathan <3

Markus <3

Markus <3

Natta – ikke lenge igjen til vekkeklokken ringer og Markusen igjen skal vekkes for mat og jeg må pumpe. Hver 3.time døgnet rundt til neste veiing. Kjenner nå at det virker som en evighet til fredag og neste kontrollvekt… Det fine er at Markus fortsatt virkelig rolig, noe som tyder på at han får i seg det han trenger. Idag har han sovet og spist, sovet og spist … Hele dagen! En fornøyd liten gutt, som idag er en uke! Tiden flyyyr! Natta! Sov godt!

L 🍼💙⏱

Daniel (6,5), Sebastian (2) & Jonathan (1) er blitt STOREBRØDRE til Markus!

18.januar 2016. 7 dager før termin, kom endelig bittelillebror, Markus!

Natt til mandag kl. 00.00: Jeg klarte ikke å sovne, lå med Sebastian som heller ikke fikk sove. Akkurat i det jeg var i ferd med å sovne, våknet jeg til og hadde vondt, antok det bare var maserier. Igjen prøver jeg å sove, men får det ikke til. Ble sittende i sengen sammen med Sebastian å vugget meg igjennom «maseriene». Da klokken ble 02.00 vekket jeg Robert å ba han gi meg en varmeflaske. Han var helt i ørska og skjønte ikke hvorfor jeg ikke kunne gjøre det selv. Istenfor ber han meg sette meg ned på sengen så vi kan prate litt! Som om jeg ville prate! Han blir igjen dyttet til og forstår raskt at han faktisk må stå opp. Jeg fikk varmeflasken min og blir sittende i sengen litt til. Denne gangen med rie-teller appen min og skjønner raskt at NÅ skjer det!

født 7 dager før termin 🍼

født 7 dager før termin 🍼

 

Klokken 03.00: Jeg ringte sykehuset for å informere om at vi snart er på vei og ringte bestefar som kom for å være sammen med guttene. På det tidspunktet da vi satt oss i bilen hadde jeg skikkelig vondt  og måtte minne meg selv på å ikke få panikk og slappe av i kroppen. Nå hadde smerten endret seg og jeg begynte å føle at jeg måtte presse. Jeg har veldig lav smerteterskel og er alltid redd for å få panikk og miste kontrollen. Ga Robert tillatelse til å klapse til meg om jeg ble ukontrollert – men heldigvis slapp han å gjøre det 🙂

Vi ankom Ullevål kl 04.15 og fikk parkert bilen. Kom oss opp på fødeavdelingen. Nå begynte jeg å bli bekymret for om jeg faktisk hadde noe åpning i det hele tatt, tenk om jeg bare trodde jeg var i fødsel, men ikke var det likevel.. Ble undersøkt og hadde full åpning! Jeg kunne begynne å presse med en gang! Jordmor brukte 10 min på å gjøre klart til fødsel og fikk inn en JM til og barnepleier. Derfra gikk det veldig fort. Jeg hadde kun noen få men veldig effektive pressrier og 15 minutter etterpå var Markus født! Jeg tok han imot helt selv! 29 minutter etter vi parkerte utenfor sykehuset!  Lykke! 

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus 🍀

Markus🍀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Daniel har allere vært å hilst på sin nye lillebror, de to minste var hjemme med bestefar. Jeg ville aller helst reist hjem med en gang etter fødselen og vært hjemme da guttene våknet – men det fikk jeg ikke lov til. Markus må igjennom legevisitten ( som skjer om morgenen ) først og hørselstesten. Så da sitter vi her på pasienthotellet og lengter hjem 🙄

Lille Markus ble født mandag 18.01.2016, kl 04.44, veide 3480 gram, var 50 cm lang og hadde en hodeomkrets på 35 da han ble født. Han er nå rukket å bli over 1 døgn og har for det meste sovet seg igjennom natten inntil/oppå meg. Mens jeg har brukt natten til å ligge å snuse og stirre på min nyfødte, lille baby! Jeg kjenner på en enorm følelse: jeg er lykkelig! 💙 Nå gleder jeg meg vilt til å endelig komme hjem til de tre storebrødrene som venter i spenning på bittelillebror!

L 🍼 – endelig 4 barnsmamma!

7 dg igjen..NÅ håper jeg FØDSELEN snart starter – for huset er klart for at BESTEFAR skal passe guttene!

Dette innlegget ble gjort klart inatt… Her er har jeg endelig fått ånden over meg og klargjør huset til Bestefar skal komme og passe guttene mens jeg føder! Jeg har ryddet hele huset for leker, klær og ting som ligger slengt overalt. (Noe som gjøres alt for sjeldent i dette huset, her går det i skippertak innimellom, ellers ser vi bare en annen vei når vi ser fjellet med klær som burde vært ryddet bort for 2 uker siden) I tillegg har jeg støvsuget hele huset, ikke verst det?

Da jeg gjorde mitt lille eksperiment for noen dager siden og googlet «fødselstegn» så var et av tegnene: REDEBYGGING og det er vel det jeg driver med nå? Spør du meg, er dette redebygging på høyt nivå! Igår fikk jeg babynestet jeg har bestilt av flinke Charlotte – babynest , utrolig fint & praktisk til Bittelillebror, så vi enkelt kan flytte han rundt uten å vekke han. 2 av 3 storebrødre har allerede testet det ut og godkjent det. Gå gjerne inn på linken til siden hennes på facebook å se alt det fine hun lager.

Jonathan tester nestet..

Jonathan tester nestet..

image

klart for Bittelillebror!

Sebastian tester nestet!

Sebastian tester nestet!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For uten om akkurat dette «tegnet» (ifølge Google) er det fortsatt ingen andre tegn til nær forestående fødsel. Tegn eller ikke tegn, det er uansett ikke mange dager igjen til Bittelillebror kommer! Så like greit at alt er klart her og alt ligger fremme til Bestefar skal være her. Sist jeg fødte og bestefar passet guttene, hadde jeg nemlig ikke funnet frem klær til guttene og bestefar kledde på Sebastian (da 14 mnd) Jonathan sine nyfødt klær. Et syn jeg aldri glemmer da jeg så den store gutten min kom løpende mot meg i lillebror sine klær! Bestefar har fått mye «kjeft» for det – så nå har jeg lagt frem klær til alle 3 guttene, så bestefar bare kan kle på de.

 

..sånn så det ut da bestefar kledde på Sebastian forrige gang jeg fødte 😂

..sånn så det ut da bestefar kledde på Sebastian forrige gang jeg fødte 😂

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Lykke Media AS - hjemmeside og web design - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.