FruBevers Hverdag – som daglig leder i fam. Omre Jakobsen

Stikkord: Keeping up with the O.j.’s

  • Keeping up with the O.j.’s! @skogen på «jakt» etter blader!

    Jeg har innsett for lenge siden, at å holde tempoet guttene holder, er umulig for meg. I løpet av en dag, så er det høyt og lavt omtrent til enhver tid. De kan jo ikke sitte stille. Ikke en gang når vi ser en film, sitter de helt rolig. Ofte står de ved siden av bordet eller hopper og turner i sofaen. Lopper i rompa med andre ord 😁

    Keeping up with the O.j.’s ...
    Keeping up with the O.j.’s …

    Eller idag som da vi var på tur i skogen. De løper avgårde. De er oppe i fjellknausene, henger i trærne og er omtrent uti vannet, for de skal bare se litt nærmere.

    Kreativ med ting fra naturen

    Vi har nemlig vært ute på jakt. Etter blader. Vi skal lage naturbilder og forsøke å være kreative med ting vi har funnet i naturen. Vi bruker å gjøre det om høsten, blant annet har vi laget høst kort og høstbilder som vi har laget på gul kartong og hengt opp på rommene til guttene. Vi har også funnet disse superfine bjørkestammene og laget denne til klær/avlastning.

    Jeg tar naturen inn // DIY
    Jeg tar naturen inn // DIY bjørkestammer

    Hva er det beste med høsten, syns du? Om du vil vinne super søte matchende luer til deg og den lille – sjekke ut FruBeversHverdag på facebook hvor du  akkurat NÅ kan vinne det!

    Klem,

    Linn 💙

     

     

     

     

     

     

  • 4 av 5 barn overlever BARNEKREFT. Heldigvis gjorde min nyfødte gutt det 🎗[Den internasjonale BARNEKREFTdagen]

    Du kjenner kanskje allerede historien om Markus. Om hvorfor barnekreftsaken ligger mitt hjerte nær. For nye lesere som ikke har fulgt oss siden starten, her kommer kortversjonen. Min fjerde sønn Markus ble født med kreft! Ikke bare var det kreft, men også en uhyre sjelden kreftform. Som rammer 0-5 barn årlig. Han ble kreftoperert bare 13 dager gammel og er nå erklært kreftfri. Likevel er det kontroller. Det første året så hyggpig som hver 1,5 mnd! Nå har det økt til hver 4.måned. Sånn skal det være til han fyller 10 år.

    Frivillig for barnekreftforeningen. Jeg har siden Markus ble født, jobbet frivillig for denne foreningen. Den internasjonale barnekreftdagen (15.feburar) ble jeg gjort oppmerksom på via min lokale Barnekreftforening. De markerer nemlig denne dagen med loddsalg hvor inntektene går uavkortet til barnekreftforskning. I både 2017 og 2018 samlet jeg inn en haug med premier, som gikk til dette formålet. Jeg har også vært arrangør for #Løpformeg 2 år på rad. Ikke bare arrangerte jeg løpet sammen med min søster, populært kalt tante Pluto, men jeg samlet også inn til goodiebags i bøtter og spann.

    #løpformeg Barnekreftforeningen
    #løpformeg Barnekreftforeningen
    #løpformeg Barnekreftforeningen Markus Nevroblastom
    #løpformeg Barnekreftforeningen // goodiebags

    Som du skjønner, betyr BARNEKREFTforeningen mye for meg. De var der og stilte opp for oss da Markus var syk. I ettertid også. Jeg ønsker virkelig av hele mitt hjerte bidra her. Barna våre er fremtiden vår! 4 av 5 barn overlever barnekreft – vi som foreldre må gjøre det vi kan for alle skal overleve BARNEKREFT. For å få til dette, så kreves det penger til forskning. Forskning. Forskning og atter forskning. Dette har altså vært mitt lille bidrag.

    Er du medlem av Barnekreftforeningen? Eller andre foreninger, knyttet til kreft? Dersom du ønsker å bidra til den Internasjonale barnekreftdagen, men ikke vet hvordan – kontakt meg!

    God kveld videre!

    Klem,

    Linn 🎗

     

     

     

     

     

  • Markus (4 uker) er KREFTFRI !! 🎗

    Lille M og jeg var på kjøpesenteret for å handle noen små ting. Plutselig ringer telefonen, Rikshospitalet ser jeg blinker på telefonen. Skulle ikke kirurgen ringe imorgen, ikke idag? Tumor-møtet er ferdig. Kirurgene, onkologene, patologene og radiografene er ferdig med å diskutere lille Markus. Hundre tanker raser igjennom hodet, et lite øyeblikk vurderer jeg å la være å svare. Jeg ser for scenarioet at jeg får dårlig nyheter, ute blandt masse folk. Med kjelvende stemme svarer jeg…

     

    Kirurgen, Andreas forteller meg at det er «mye positivt med Markus…» Jeg avbryter han, uten å tenke meg om og roper jeg ut «er det noe negativt?» Hjertet mitt slår så fort og jeg holder pusten mens jeg venter på at han skal svare. «Nei!» De er helt sikre på at de fikk med seg hele svulsten og undersøkelsene viser at det IKKE er spredning av kreften og han trenger ikke videre behandling!! Uten å legge merke til det, har bena mine begynt å gå. Vi snakker (jeg får egentlig ikke med meg så mye… Som vanlig når jeg snakker legene…) Han forteller at Markus kommer til å få tett og god oppfølging i mange år fremover. Vi skal inn igjen imorgen, fredag for å møte han og onkologen. Da vil vi få vite hva de tenker videre. Tårene mine renner, denne gangen av lykke! Min lille Markus er KREFTFRI! Vi avslutter samtalen, jeg får summet meg og oppdager at jeg har parkert bilen hjemme. Uten at jeg har fått med meg at jeg gått igjennom hele kjøpesenteret og kjørt hjem. Uten å gjøre de tingene jeg skulle. Men hva gjør vel det? Markus har IKKE spredning!

    Et av ordene jeg har brukt mest de siste 3 ukene, et surrealistisk!  Hele erfaringen med en nyfødt baby,  omstendighetene, bekymringer, operasjon, tilfeldigheten som gjorde at svulsten ble oppdaget, den tøffe beskjeden og nå den gledelige beskjeden… Alt har vært så utrolig surrealistisk! Det er som om luften har gått ut av meg, hodet er tomt – men likevel fullt (om det gir mening?!) Nå skal jeg lande igjen og vinke farvel til den normale unormale hverdagen. Nå kan endelig den normale hverdagen vår begynne! 

    L💙

     

css.php