Ingen jul uten Nissegrøt (som det kalles her) og mandel med den berømte julemarsipan-grisen.
Vel, vel! Guttene hadde bestemt middagen. Jeg tenkte at nå skal jeg vise de hvordan det gjøres med mandel i. Julemarsipan-grisen var klar til vinneren. (Den blir jo aldri spist, ingen som liker det. Derfor kjøpte jeg en liten sjokolade og)
Jeg viste de mandelen. Før jeg puttet den oppi kjelen og rørte godt. Det var selvsagt ikke lov å røre i skålen. Jeg forklarte at når man fikk mandelen så måtte man vise den frem, for å få premien. Flere ganger underveis i middagen minnet jeg de på mandelen.
Kjelen var tom. All grøten var spist opp. Fortsatt ingen som hadde fått mandelen. Alle stirret på hverandre og lurte på hvem som virkelig hadde fått den.
Men mandelen var altså mystisk forsvunnet! Jeg tipper en av de minste bare spiste den, uten å merke eller tenke over at det var den de spiste. Det ble da ingen marsipangris, men sjokoladen ble delt på alle guttene.
Vi har øvd en gang til etter dette, på mandel i grøten og da ble den faktisk oppdaget. Jonathan fikk den og var strålende fornøyd. Så nå er vi klare til julelunsjen hos tante Pluto og onkel Øystein!
Har du fått mandelen i grøten? Er du glad i grøt?
Klem,
Linn 🎅🏻
