nyfødt

Ossan pep duo premium grey Melange Frubeveshverdag // Mimmis

Vogndilla – denne gangen gikk jeg for et ukjent merke – hva er din favoritt?

Jeg har vogndilla! Jeg har hatt/har mange forskjellige vogner opp igjennom. Denne gangen har jeg gått for en fra Mimmis! Ossan Pep Duo premium Grey Melange! Jeg hadde ikke kjennskap til dette tyske merke fra før, jeg hadde faktisk aldri hørt om det heller. Har du? Men jeg liker å prøve nye ting!

Ossan pep duo premium grey Melange Frubeveshverdag // Mimmis

Vognen kommer komplett med understell, bagdel og sittedel. Dessuten følger det med to kalesjer, madrass, seatliner, stormtrekk til bagdel og en bumperbar! Så her er faktisk en komplett vogn med alt du trenger fra nyfødt – vognperioden er over eller 15 kilo. Vognen er lett da understellet er i alluminium, veier kun 14, 4 kilo.

Ossan pep duo premien grey Melange Frubeveshverdag // Mimmis

Ossan pep duo premium grey Melange Frubeveshverdag // Mimmis

Det er en 4 hjulsvogn med låsbare, justerbare fremhjul. Jeg har ikke trillet den i skogen enda, men brukt den på asfalt og i butikken. Den er helt suveren å trille! Faktisk så enkel at jeg kan trille kun med en finger! Det er også en romslig handlekurv under vognen, perfekt når jeg handler å går. Markus kan også sitte både fra og mot meg – alt ettersom hva som passer. Badgelen har jeg naturlig nok ikke prøvd enda, men den ser helt topp ut og jeg gleder meg til å ta den i bruk til bittebittelillebror! Det må også nevnes at vognen er lett å slå sammen/transportere i bilen. Justerbar høyde på styret og lekre detaljer som skinn på bumperbar og styret. (Disse kan faktisk enkelt tas av/på da det er glidelås)

Ossan Pep Duo Premium Grey Melange // Mimmis

Ossan Pep Duo Premium Grey Melange // Print sqreen fra Mimmis

Robert har laget en regel: når en ny vogn kommer inn, så må en annne ut. Men heldigvis har ikke han sett ute i «min» bod, populært kalt «barnevogn-parkeringen» så han har ikke sett at ingen måtte ofres på grunn av denne nye! Hysj! Ikke si noe til han!

Ossan Pep Duo Premium Grey Melange // Mimmis

Ossan Pep Duo Premium Grey Melange // Print sqreen fra Mimmis

Hvordan har du valgt vogn? Hva var viktig for deg! Kjent og stort merke eller «turte» du å prøve noe nytt?

Klem,

Linn – med nok en vogn i vognstallen!

 

 

 

Annonser

FruBeversHverdagBABY FOTO PROPS nyfødt fotografering barselsbesøk

Barselsbesøk – hjertet mitt smeltet!

Her om dagen var jeg på hyggelig barselsbesøk til en av Sebastians gode venner fra barnehagen. Han er nemlig blitt storebror til en liten, søt prinsesse. Jeg inviterte meg selv på besøk, for å hilse på (freidig) som jeg er. Det er noe med de bittebittesmå nyfødte! Jeg blir like forbauset over hvor små de faktisk er, hver eneste gang. Det er nesten magisk!

Denne lille hånden tilhører min lille nevø 💙

Ha en strålende dag! Det er fredag og helg! Har du noen morsomme helgeplaner? Her blir det hektisk i helgen, besøk, Daniel skal i bursdag x4 (!!) og vi skal på skogstur med nabolaget!

Klem,

Linn 💙

Ps, alt du ser på hovedbildet, kan kjøpes hos FruBeversHverdagBABY ⭐️⭐️

 

 

 

 

Annonser

Tilbake på Rikshospitalet & møte med kreftlegen …

Tilbake til Rikshospitalet for å møte onkologen og kirurgen. Det er spesielt å reise tilbake. Til stedet Markus ble operert og svulsten ble oppdaget. Stedet som var «hjemmet vårt» i 16 lange, tøffe dager. Det ligger mange følelser igjen der. Denne gangen er det takknemlighet som preger meg mest. Takknemligheten over at legene der faktisk oppdaget svulsten! Det var nemlig en ren tilfeldighet som gjorde at den ble oppdaget.

image

Det hele startet da lille M var bare noen timer gammel. Han kastet opp (altså ordentlige oppkast, ikke gulp) og det var grønt i starten. Såkalt aspirat. Etterhvert som melkeproduksjonen min kom ordentlig i gang og han spiste mer, endret dette seg til å være helt signalgult! 4 dager gammel kom JM på hjemmebesøk for å veie han, da hadde han gått ned over 16 % av fødselsvekten sin. Noe tydet på at han IKKE fikk i seg nok næring. 5 dager gammel var vi inne på Ullevål. Han ble undersøkt av barnelegen og sendt hjem igjen. 8 dager gammel var vi tilbake på ullevål, stadig bare en rask undersøkelse av barnelegen og noen blodprøver. Jeg ble stemplet som hysterisk mamma og sendt hjem. Til tross for at de begge gangene så fargen og mengden på oppkastet. Jeg begynte å føle at det virkelig var noe som ikke stemte, ingen av de andre guttene hadde noen gang kastet opp sånn. 11 dager gammel var vi på helsestasjonen for å veie han igjen, han hadde gått mer ned  i vekt. JM, Hilde ringte da til Ullevål og forklarte situasjonen og vi ble lagt inn kun timer etterpå. Lille Markus var da ganske dehydrert. Han fikk UL undersøkelse og det ble oppdaget en blokkering i tarmen. Han tok røntgen. Han tok kontrastvæske røntgen. Fortsatt ingen som oppdager svulsten på 2 x 2 cm! Vi får beskjed om at vi blir flyttet til Rikshospitalet samme kveld og at han skal opereres dagen etterpå.

Heldigvis undersøkes han av ikke mindre enn 3 leger med UL morgenen han egentlig skulle opereres. De ser svulsten og vil undersøke denne mer, før de legger han på operasjonsbordet. Han legges i narkose for å ta MR bilder. Det besluttes at de ikke ville ta vevsprøve før under operasjonen. Markus legges igjen i narkose for å operere. 3, 5 time bruker de. Det er laaange timer, å vente på at de skal bli ferdige.

Her tilbragte vi mange netter...

Her tilbragte vi mange netter…

6 dager etter den vellykkede operasjonen endrer onkologen navn fra «kul» til «svulst» og min verden raste sammen! Jeg var i en slags sjokktilstand det første døgnet. Husker ingenting, annet enn alle følelsene jeg kjente på. Redselen. Kom min nyfødte sønn til å dø? Sinne. 60.000 barn fødes årlig i Norge, 6 barn får denne kreftdiagnosen, hvorfor akkurat Markus? Kjærligheten. Den enorme kjærligheten til han, han jeg knapt hadde begynt å kjenne. Ensomheten. Til tross for at Robert var der med meg disse 3 dagene/nettene. Frustrasjonen. Over å ikke være nok tilstedet hjemme hos de tre største guttene. Irritasjonen. Over at legene på Ullevål ikke oppdaget denne svulsten. Lettelsen. Over at legene på Rikshospitalet oppdaget den. Takknemligheten. Over vellykket operasjon og at de fikk fjernet hele svulsten.

Denne tiden har vært en skikkelig «ut av meg selv»-opplevelse!

Møtet med onkologen går fint. Vi får stilt de spørsmålene vi har og får svarene vi blir glade for å høre. Markus har ikke større sjanse for å få annen type kreft senere i livet! Den han hadde, er medfødt og ikke arvelig. Han kommer til å følges opp med første MR i mars, deretter trolig UL hver 3. måned i et par år.

Takknemlig. Jeg er takknemlig som bare det! For Rikshospitalet. For familie, venner og alle dere som leser bloggen. For støtte og omtanke i bøtter & spann. Mest takknemlig er jeg for at sønnen min er kreftfri!

en sovende liten pjokk 💙

en sovende liten pjokk 💙

God helg!

L 💙

 

 

 

 

 

Annonser

Alle jævlige følelser, et normalt, UNORMALT døgn @ Rikshospitalet …

Det eneste kjipe med å ha besøk, er når de reiser igjen. Da blir det så innmari stille… Nå har vi hatt besøk av Sebastian & Jonathan siden igår formiddag. Det var et hyggelig avbrekk fra den vanlige hverdagen på Rikshospitaket. Når jeg er sammen guttene, så glemmer jeg nesten hvor vi er og hvorfor vi er her. Men i det jeg ser guttene løpe avgårde og rope «elsker deg også, mamma» og forsvinner ut døren- blir jeg brått minnet på den uvirkelige situasjonen vi er i.

Klatremus 🐭

Klatremus 🐭

image

 

Vi gjorde ikke det helt store, annet enn å leke! Guttene løp rundt og hilste på alle, spiste brødskiver med nugatti til kveldsmat og vi hadde nesten et normalt, unormalt døgn sammen. Nesten. Det unormale var:

vi var ikke hjemme, men på sykehuset.

lille Markus ikke kunne sove med oss, da vi sov på «foreldreovernattingen» og ikke på avdelingen.

at vi stadig lever i uvisshet og ikke vil få svar før onsdag. Plutselig virket det som en evighet til onsdag og legene skal ha så kalt «tumor-møtet».

Det er i de ensomme stundene at tankene og alle følelsene kommer. Etter jeg ble mamma for snart 7 år siden, har jeg blitt mye mer følsom. Da spesielt når det gjelder guttene mine. Jeg er villig til å gjøre alt jeg kan, så lenge de har det bra! Absolutt alt. Nå står jeg helt hjelpesløs, uten å kunne gjøre noe for lille M! Det er forferdelig følelse! Jeg må innrømme at jeg har tenkt alle tenkelige utfall. Inatt lå jeg våken i mange timer og grublet. Jo mer jeg tenker, jo mer gal blir jeg i hodet. Alt er kaotisk! Jeg blir sint for den minste ting, igår ble jeg sint på Robert fordi han sa en ting og ombestemte seg rett etterpå. (ikke helt vanlig til meg å være og det er da lov å ombestemme seg) Jeg merker selv at jeg er urasjonell i tankegangen. «Hvorfor min sønn?!» har slått meg mange ganger, uten at jeg er blitt klokere. Når jeg tenker dette blir jeg sint, skikkelig forbanna rett og slett! Men inatt gikk det opp for meg – at jeg må igjennom alle disse følelsene! Jeg kan ikke kontrollere utfallet av situasjonen. Det eneste jeg kan kontrollere, er mine egne tanker. Fra nå av, skal jeg tenke at dette går bra og være sterk for lille M sin skyld, storebrødrene og ikke minst min egen skyld.

💙

💙

Nå er det bare få minutter til den aller største storebror, Daniel og bestefar kommer! Jeg gleder meg som bare det til å se han og ha han rundt meg i et døgn. Nok et normalt unormalt døgn …

L 💙

 

 

Lille M & jeg TAKKER dere som … @ Rikshospitalet !

Kjære alle dere som har sendt oss meldinger & mailer den siste uken! Tusen takk for all omtanke, alle lykke ønskninger – det er overveldende og rørende! At der er så mange som bryr seg om lille M!

Jeg hadde en betingelse da jeg startet bloggen, det var å skrive rett fra hjertet. Dette skulle være et sted jeg kunne være helt ærlig, ikke noe filter. Og at det er så mange som leser det jeg skriver er kjempekoselig! Takk for at DU følger vår hverdag! 

Vi er TAKKnemlige 💙

Vi er TAKKnemlige 💙

En ting jeg ble spesielt glad for, er en videosnutt fra barnehagen! Snille barnehage ansatte som sender en liten hilsen med Jonathan. Ble så rørt at jeg begynte å gråte (min daglig 15 minutes of crying 😂) Det er ingen hemmelighet at jeg savner Daniel, Sebastian og Jonathan enormt! Selv om vi snakker sammen hver dag og jeg ser på bilder av de hver kveld. Savnet er der og det trist å ikke kunne se de hele tiden.

Igår hadde vi super hyggelig besøk av verdens beste venninne, Elaine. I 3,5 time underholdt hun meg og fikk meg til å tenke på andre ting. Tillegg hadde hun med seg en fin ullbody og deilige ullsokker til M!

Pakke

Pakke

ULL er GULL!

ULL er GULL!

Natten har vært bra, Markus har sovet hele natten. Han har ikke smerter. Men fortsatt en del aspirat. Så han får ikke noe annet enn intravenøst igjennom sonden (cvk’ en) gjennom halsen. Han er visstnok en del kvalm, og brekker seg ofte. For øyeblikket har jeg en sovende, nydelig gutt i armene 💙

Ha en fin dag & igjen, TAKK for at du tar deg tid til å følge oss i hverdagen!

Klem, Markus & mamma 💙

 

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.