Stikkordarkiv: Markus

Følelser?Jeg føler meg SNYTT, FØDEsang & Markus 3 uker idag @ Rikshospitalet!

Da Markus ble født for nøyaktig 3 uker siden var dette sangen jeg husker ble spilt på radioen på vei til sykehuset. Robert kjørte (litt) for fort, det var midt på natten, glatt og kaldt som pokker. Jeg husker jeg satt å bet tennene sammen for harde livet på et håndkle jeg hadde med meg. (har en tradisjon for å ta med et håndkle når jeg skal føde, vet aldri når man får bruk for det..) Mens jeg tenkte at «presser jeg nå, så kommer’n«! Samme sang hørte på radio to dager før Markus ble operert. Det er ingen tvil, lille M er min engel!

På en måte føles det som en evighet siden han ble født, fordi vi har tilbragt over halvparten av tiden på Ullevål eller Rikshospitalet. På den andre siden er fødselen friskt i minnet. Jeg unner virkelig ingen denne opplevelsen. Ingen kommende mødre ser for seg nyfødt tiden sånn: en baby man knapt kan løfte opp på grunn av slanger/ledninger overalt etter en 3,5 timer lang operasjon. At ammingen utgår for babyen ikke kan få annet enn intravenøst. Jeg er nesten litt bitter fordi jeg ble snytt for fødselen. 29 min fra parkering til han er ute og et par press, kan knapt kalles for fødsel! Enda mer bitter er jeg fordi lille M og jeg skulle vært hjemme NÅ. Vi skulle vært godt inne i hverdagen som storfamilie! Rutiner skulle vært på god ve til å være innarbeidet, 3 storebrørdre skulle begynt å bli kjent med bittelillebroren sin. Vi skulle alle vært samlet.

Jeg skjønner at jeg ikke skal klage for mye. Lille M sin operasjon var vellykket og han kommer seg litt og litt for hver dag. Her inne har jeg snakket med andre foreldre som er igjennom langt tøffere operasjoner enn det M har vært. Tøffere skjebner, mer usikker fremtid og mye lengre sykehusopphold. Likevel så føler jeg at jeg bare må få det ut. Jeg sitter her og har fått kjenne på hele følelsesregisteret mitt den siste tiden, fra sinnsyk glede da han ble født – til redselen, ensomheten, sinnet, savnet og det aller verste syns jeg, nemlig usikkerheten. Etter dagens legevisitt fikk jeg beskjed om at tumor prøven vil jeg først få svar på ilø av uken. Uken! Så det en tålmodighetsprøve også. Mange ganger har jeg lurt på «hvorfor akkurat min baby»? Uten at jeg har blitt noe klokere på det.

Sånn! Det var dagens utblåsning …

L

Markus kun noen minutter gammel 💙

Markus kun noen minutter gammel 💙

 

 

Lille M er koblet fra RESPIRATOREN @ Rikshospitalet!

For aller første gang på 17 dager, har jeg sovet godt! Jeg fikk en hel natt med sammenhengende søvn! Både Robert og jeg var helt utslitte i hodet igår og klarte så vidt å en episode av «Billions» før vi sovnet. Som vanlig bråvåknet jeg og første tanke i hodet er Markus!  Sjekket mobilen, ingen tapte anrop fra barneintensiven, godt var det. Utålmodig som jeg er, syns jeg Robert var supertreg med å komme seg ut av sengen. (til vanlig står jeg opp og er borte hos M nøyaktig 3 min etter jeg våknet. Det tar normalt 4 minutter å gå fra der jeg sover og han ligger…)

Markus var i ferd med å våkne opp da vi kom bort til han. Legen holdt på å fjerne slangen i halsen og koble han fra respiratoren. Han fikk fjernet to venefloner i foten sin, arteriekran og kateter. Vi fikk se arret   hans, det går på tvers av hele den lille magen. Heldigvis vil arret trolig bli lite synlig når han blir eldre. Etterpå fikk jeg til og med lov til å ha han på fanget mitt. Kosetid med lille M – endelig! Det føltes så deilig snuse litt igjen! Han var lysvåken og tittet på meg hele tiden.

Uendelig mye slanger overalt ...

Uendelig mye slanger overalt …

Endelig: kosetid igjen 💙

Endelig: kosetid igjen 💙

 

Han ble liggende et par timer til, til overvåking på intensiven. Flere slanger med diverse ble koblet fra, før han ble trillet «hjem» til vaktrommet og kjente sykepleiere. Robert fikk luftet meg litt, jeg fikk meg en tur ut i frisk luft. Vi var en liten tur på Ullevål, så jeg fikk kjøpt en lue til M for han er litt kald. Gikk for en lyseblå, så den matcher de fine tøflene Kathrine strikket til han igår. Fikk til og med noen nye topper selv. Har jo knapt med klær her, så da er det godt med noen nye 😜

Made by Kathrine 💙

Made by Kathrine 💙

Formiddagen kom, Robert måtte dra hjem for å hente de andre guttene i barnehagen og lille M ligger igjen oppå meg. Han sovnet fort og vil nok sove store deler av dagen. Sikkert god blanding sv «bakrus» fra narkosen og morfin i natt!

L 💙

 

Markus er FERDIG OPERERT @ Rikshospitalet …

Markus er ferdig operert! Det hele tok 3,5 timer – en hel evighet for to slitne foreldre som ventet spente og utålmodige (en mer utålmodig enn den andre…) Tror aldri jeg har sjekket telefonen sååå mange ganger før: om lyden var på, om lyden var høyt nok på…

Kirurgen kom å hentet oss og fortalte oss om operasjonen. Tarmen og den delvise blokkeringen: de fikk strukket og sydd det de skulle i tarmen. (enkelt fortalt) De slapp å skjære bort noe og det var bra. Dette har trolig oppstått da han lå i magen. På et tidspunkt under svangerskapet går tarmene ut av babyen og inn i navlesnoren. Når de er ferdigutviklet skal de inn i babyen igjen og da gjøres det en rotasjon. Det er under denne rotasjonen, kirurgen mener at dette har skjedd. Det andre var denne mystiske kulen: den var stor, 2 x 2 cm! Den lå vanskelig til, da den lå rett ved aorta (hovedpulsåren) og inntil bi-nyren. Hele kulen ble fjernet. Kirurgen kunne ikke si hva det var for noe, den er nå sendt til analyse. Vi vil få svar i løpet av et par dager. Det er denne kulen jeg frykter aller mest! Krysser hele meg (Vibeke, takk for utrrykket og dagens latterkrampe!) – for at denne er ufarlig!

Det viktigste er at OPERASJONEN var VELLYKKET!! Kirurgen var fornøyd og jeg ble veldig, veldig glad! Rett etter vi hadde snakket ferdig med kirurgen, ble vi hentet av sykepleieren. Vi kunne se Markus! Endelig var den lange ventetiden over!  Han lå koblet til respirator og hadde KVC ( istedenfor veneflon i hånd eller fot ) og masse andre slanger overalt. Etter å ha bli advart av anestesi legene om hva som ventet, mannet jeg meg opp og gikk inn. Igjen ble jeg noe overrasket over min egen reaksjon. Det var ikke på langt nær så ille som det jeg så for meg. Han lå der, som om han sov. Foruten alle slangene. Vi fikk se arret hans, som går tvers over hele den lille magen hans.

Ferdig operert!

Ferdig operert!

Morfin, overvåking ++

Morfin, overvåking ++

Markus fikk diplom etter operasjonen!

Markus fikk diplom etter operasjonen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mens vi var der ble det tatt røntgen av han. Dette var for å sjekke at KVC lå som den skulle, hvilket den gjorde. Under røntgen våknet han plutselig til! Han reagerte på det og slo opp øynene og beveget seg. Dette var veldig tidlig, for kirurgen hadde nettopp sagt at han trolig ville sove til imorgen tidlig. Han reagerte også da han hørte stemmen min. Anestesi legen sa at han skulle fortsette å ligge i respirator noen timer til, for å få hvile kroppen.

Han blir liggende på intensiven til imorgen ettermiddag, da kommer han «hjem» igjen til vaktrommet. Jeg er helt utslitt nå, det har vært en lang ettermiddag med mange følelser & tanker. Men nå kan jeg puste godt ut. Jeg gleder meg enormt til han våkner imorgen og jeg kan sniffe litt mer på han!

3 storebrødre hjemme er informert om at bittelillebror er operert og at det gikk fint! Daniel var veldig glad for å høre det og ba meg hilse og gi han et kyss! De to andre var ikke like interesserte i å høre hva mamma fortalte de 🙂

Kjære familie, venner og dere som tar dere tid til å lese bloggen: 1000 millioner takk for alle gode meldinger, sms’ er og mailer jeg har fått de siste dagene! Jeg setter enormt stor pris på alle sammen, at dere tar dere tid til å skrive egne erfaringer og dele med meg. Det er helt utrolig!

Stor klem fra, Linn 💙

 

 

 

 

 

 

Markus OPERERES NÅ @ Rikshospitalet!

Klokken 13.30 idag fikk jeg bære lille Markus inn til operasjonen. Han var våken og tittet rundt seg på veien bort. Jeg hvisket ting til han mens vi gikk bortover gangene og han så på meg med små antydninger til smil. (sånn jeg så det ihvertfall!)  Sykepleieren overtok og trillet han helt inn, døren smalt igjen og der stod vi igjen. (litt mindre Grey’s enn det hadde forestilt meg) Jeg gråt litt og Robert trøstet meg litt, så gikk vi «hjem».

Marksus kos, rett før han ble trillet inn til operasjonen 💙

markus kos, rett før han ble trillet inn til operasjonen 💙

Nå sitter vi bare å venter på at legen skal ringe og vi kan løpe opp igjen å se han. Vi ble advart av anestesi legene, at når vi ser han igjen vil han være koblet til respirator, det vil være mye slanger og han vil blø fra såret. Trolig vil han sove lenge etterpå også, kanskje helt til imorgen. Greit å være litt forbrent på hva som venter oss. Det er ganske surrealistisk å sitt å bare vente, når du vet hva han går igjennom to etasjer lengre opp. Uten å kunne gjøre noenting. Vi har ingen andre fornuftige ting å gjøre, vi bare venter. Venter på at telefonen skal ringe.

Pappa/bestefar var innom idag med et nytt deilig LilleLam ullteppe til lille Markus. For han har kastet opp på det han hadde her og ull er varmere og mykere enn sykehus-teppene. Så fikk vi et par super søte, hjemmestrikket tøfler til han. Man blir visstnok ofte kald etter operasjoner, så da har noe for å holde seg god og varm.  Kathrine, tusen tusen takk! Takk for at du tenkt på M, når du har nok å tenke på selv! Du er en engel!

Tusen takk, Kathrine 💙

Tusen takk, Kathrine 💙

 

Ull til etter operasjonen 💙

Ull til etter operasjonen 💙