Endelig er den normale hverdagen så vidt kommet i gang. Morgenen ser som regel sånn ut: guttene står opp, blir vekket eller vekker hverandre. De kler på seg eller blir kledd på. (De to mellomste protesterer ofte litt før de kapitulerer og lar seg bli kledd på likevel) Guttene spiser frokost, les:søler frokost. (Kaviar er en hit her og det lukter som kjent ikke godt. Spesielt ikke når det er på ullklær eller i håret til lillebror som ikke har spist kaviar en gang…) Matpakker lages, en av de tre minste bæsjer som regel i det vi får ut døren for å kjøre til skolen og barnehagen og vi kommer oss avgårde 2 min etter vi burde dratt. Vi rekker alltid skolen som er det viktigste, med god margin til og med.
Tro det eller ei, men dette herlige morgenkaoset har jeg faktisk savnet mens vi har vært på sykehuset. Noe roligere og mer avslappende er det når det er helg. Guttene tusler rundt i pysj og morgenkåper til midt på dagen mens jeg kan drikke en varm kaffe – som er luksus i seg selv!
Idag var det Jonathan sin tur til å klippes. Aller første hårklippen hans. Det gikk overraskende fint, uten det store av hyl og gråt! De to største bar nemlig hylt så hele Moss har hørt de tidligere… Fordi «det gjør vondt når håret faller av».. Noen andre som har barn som får vondt når det klippes?
Her får guttene ofte en «premie» etter en hårklipp, ellers hadde vi ikke fått klippet de. (Jada, jeg vet at det ikke er det smarteste å venne de til premie for å klippe, men det funker og da gjør vi det sånn 🤗) Dagens belønning var vaffel & Kuli hos tante Ekka! Alltid like stas!
Vel hjemme igjen! Sebastian & Markus sover, Jonathan raserer lekerommet. Daniel er på vinterferie hos Pappa’n sin og kommer ikke hjem igjen før neste søndag. Jeg nyter synet og lydene (bil-lyder fra lekerommet) av guttene, på en helt normalt lørdag!
God lørdag!
L 💙
