Stikkord: frubevers hverdag

  • Forsinket feiring av kreftfri Markus & bestefars bursdag og Ole Brum får gjennomgå!

    Torsdag fløy Pluto (min lillesøster) til Oslo, fredag morgen kom mannen hennes, Øystein. De skal i bryllup lørdag. Men først var det duket forlitt forsinket bursdagsfeiring av bestefar og feire at lille M er helt kreftfri! Markus var innlagt da bestefar fylte år, så det var ikke mye til feiring av verken det ene eller det andre. Idag var vi på Hansken å spiste deilig lunsj. Dette var noe helt annet enn min vanlige lunsj som hovedsakelig består av 2 brødskiver med nugatti (sukkerkicket har meldt seg for leeenge siden)!

    imageimage

    Fredag var det også «ha med dag» i barnehagen til guttene. Sebastian ønsket å ta med seg et tog. (Ikke overraskende i det hele tatt 🚂) Ikke hvilket som helst tog heller, idag var selveste Thomas toget som fikk være med! Jeg spurte hva Jonathan ville ha med seg. «Bom»! Fikk jeg til svar. Da bom kan bety flere ting, ble jeg litt usikker. Prøvde meg først på bil. (Brom!) Han ristet på hodet. Prøvde med ballong. (Båååm!) Han ristet stadig på hodet, noe mer oppgitt over at jeg fortsatt ikke forstod han. Så kom jeg på at Ole Brum! Da lyste han opp og tenkte sikkert «endelig skjønte hun hva jeg mente»! Han har nemlig blitt veldig glad i Daniels store Ole Brum. Han drasser denne stakkars bamsen med seg overalt hjemme, sitter litt på fanget hans, kaster seg oppå han,  drar han litt i øret og prater til han. Det morsomme er at de er nesten like store 😂

    Har dere ha med dag på skolen eller i barnehagen? Guttene går på liten avdeling og i og med at det er så mange små barn, de fleste er vel bare 1,5 år, så har det ikke vært ha med dag før nå. Det morsomme var at Sebasrian husket  hva nesten alle barna hadde hatt med seg. Og at han hadde lånt bort toget sitt til andre. Jeg tror barna har godt av å ha en sånn dag innimellom. For de lærer av det. Lærer å låne bort til andre og få låne noe av andre. Stolt viser de frem hva de har med seg i samling så de andre kan se. Hva er din erfaring?

    image–image

    image–image

    L 💙

  • Til: Rikshospitalet, barneavdelingen, KAB2! Fra: … & jeg donerer 10-, for hver nye følger til bloggen!

    Sponset innlegg / vunnet konkurranse!

    For litt siden donerte jeg penger til små premier til barneavdelingen på Rikshospitalet, KAB2. Les: HER. Jeg fikk også med med Nordic Print. på et laget. De donerte bort to sett med merkelapper, slik at avdelingen kan merke leker og utstyr.

    Sponset: Denne gangen har jeg fått med Riis bilglass på et samarbeid! En venninne av Robert tok kontakt med meg da lille M var innlagt. Hun jobber i Riis bilglass og donerte bort masse luer og pannebånd, laget til helgens skiskyting i Holmenkollen. «vi går for gull»! En passende tekst til en som er tøff og tar for eksempel en blodprøve og får denne luen som premie.

    image image

    I tillegg var det en hel haug med sukkertøy og en eske med maaaange lepomader. Noe jeg var helt avhengig av sykehuset på grunn av den tørre luften. Den har også solfaktor 20. Så dette kommer nok godt med! Riis bilglass og Irene, tusen takk for at dere ville være med!

    "Vi går for gull!"
    «Vi går for gull!»

    image

     

    Vunnet konkurranse: Tidligere denne uken hadde Pynt til fest en konkurranse hvor premien var Frost såpebobler! Jeg skrev at om jeg vant, så ville jeg gi dette bort til Barnesvdelingen på Rikshospitalet. Og jeg vant! Så da blir det en bønsj med flere bobler til barneavdelingen!

    Jeg skal innover med alt dette en dag neste uke, skal samtidig møte mammaen til Julian som ligger på KAB2.

    Ps, jeg donerer fortsatt 10-, til små premier for hver nye person som trykker «liker» på bloggens Facebook side: HER  – gjelder så lenge «krafttak mot kreft» pågår! 

    Jeg vant! Og gir de videre 🍀
    Jeg vant! Og gir de videre til KAB2 🍀

    L💙

  • Emosjonelt øyeblikk: Lille Markus sin kirurg på BARNEAVDELINGEN på fem – Rikshospitalet!

    Da vi var på Rikshospitalet ble jeg tipset av en venninne, om at flere av kirurgene som var involvert i lille M, var medvirkende i Barneavdelingen som sendes på TV Fem. Jeg turte rett og slett ikke å se på noen episoder før etter operasjonen og narkosene. Nå har jeg sett hele første sesongen og er på halvveis i sesong 2. Det er veldig spesielt for meg å se fra Rikshospitalet. Stedet som var «hjemmet» vårt i flere uker. Det ligger utrolig mye følelser der. Jeg kjenner jeg blir emosjonell bare av å se inngangen til kvinner/barn avdelingen. Om mulig, ble jeg enda mer emosjonell da jeg så en av kirurgene som opererte Markus. Jeg er han (og de andre i teamet) evig takknemlig for den jobben de gjorde!

    Har du ikke sett serien enda, så vil jeg på det varmeste anbefale deg å gjøre det! Jeg har aldri tenkt på at nyfødte babyer og små barn kan være så alvorlig syke. Ikke før jeg brått var pårørende til en nyfødt selv. Det var noen sterke møter med andre foreldre i samme situasjon som oss. Foreldre som hadde tilbragt tiden på sykehuset siden før fødselen og enda hadde flere måneder igjen, før de muligens kunne dra hjem. Spesielt to babyer tenker jeg ofte på. Emerik og Julian. De er begge nesten like gamle som Markus. Han ene kom inn etter oss og dro hjem før oss. Han andre var der da vi kom og har trolig en lang tid igjen før han får dra hjem. Vi skal (burde) være glade for at Rikshospitalet har landets aller beste barneleger. Og nå kan du følge de på Barneavdelingen på TV FEM.

    image

    L 💙

  • Ingenting som å få pakke levert på døren eller i posten (av en bloggleser) på en helt vanlig hverdag!

    Det er vel ingenting som gleder mer enn post, så lenge det ikke er regninger? Jeg blir ihvertfall kjempeglad! Ekstra glad ble jeg idag, først da det banket på døren og UPS mannen stod der med en pakke til meg. Jeg fikk min premie fra fødselskonkurransen til min navnesøster, fru Jacobsen. Premien er en søt liten ugle-knagg til barnerommet. Den vil passe fint på «babyrommet» til Jonathan og Markus, som er under making. (Ikke bare er vi navnesøstre, vi hadde termin med nr 4 – samme dag og hun blogger hun også) På den internasjonale BARNEKREFTdagen 15. Februar, skrev hun et innlegg om lille M & meg. Les det her: HER  ! Jeg vil virkelig anbefale deg å titte innom bloggen hennes.

    Fra fru Jacobsen 💜
    Fra fru Jacobsen 💜

    Daniel og Sebastian syns det er stas å hente posten. Da de var på skolen og i barnehagen, gikk jeg ut selv for å hente den. Regning, regning, regning, brev fra Rikshospitalet og pakke! Enda en pakke! Kjære, søte og gode Cathrine hadde sendt lille M en pakke! Cathrine har barn på samme alder som meg og det er sånn vi «kjenner» hverandre, pluss at hun har fulgt oss igjennom hele denne opplevelsen med operasjon +++  Ikke nok med det, hun hadde til og med laget et super fint kort. Jeg vet hun er dyktig på scrapping (sier man det? Ble plutselig litt usikker, jeg) Pakken inneholdt en søt, liten koffert, en hjemmestrikket dress og såpeblobler til de tre store guttene. Vi blåste bobler da guttene dusjet og badet Ikveld, veldig morsomt. Tenkt å være så omtenksom! Jeg blir helt rørt, Cathrine! Du er en engel! Tenk å bruke så mye tid på å strikke, lage et unikt kort, kjøpe såpeblobler og sende til en du ikke kjenner 💙

    Fra Cathrine 💜
    Fra Cathrine 💜

    image

     

    image
    Til og med navn og fødselsdato er på kortet 💙
    Sjekk fine detaljer!
    Sjekk fine detaljer!

    image

     

     

     

     

     

  • «Er dette ditt første barn»? Hva f%*! feiler det legevakten?! Moralen er, stol ALLTID på magefølelsen!

    Jeg kom over dette innlegget på Facebook tidligere igår: HER ! Les blogg innlegget.

    «Er dette ditt første barn?» – om så tilfelle, hvilken rolle spiller det om man har 1 eller 7 barn? Hva faen feiler det legevakten?! La et tydelig febersykt / slapt barn sitte i mange timer uten å få komme inn til legen? Uten at CRP blir målt? Selv har jeg aldri opplevd å måtte vente så lenge. Om så hadde vært tilfelle, tror jeg at jeg hadde klikket! Det verste er, når magefølelsen sier ar noe ikke stemmer og ingen tar deg alvorlig. Jeg var på legevakten med Jonathan da han var baby og turnuslegen der var så fersk at jeg fikk vondt av henne. Jeg spurte henne omtrent med en gang om hun var turnuslege, ja det var hun – helt ny på legevakten også! ( heldige meg… ) Ikke undersøkte hun han godt heller, hun skulle se i halsen hans og alle med en baby, vet at babyen gaper ikke frivillig! Så da ba hun meg ringe fastlegen dagen etter for at hun kunne sjekke halsen. Ba henne pent om å gjøre det mens jeg var der og at jeg kunne holde han fast. Jeg spurte henne rett ut om hun hadde barn selv, nei det hadde hun ikke. Nå vet jeg at ikke alle turnusleger eller legevakter som oppleves som dårlige og ukvalifiserte – vi har de siste ukene møtt mange dyktige, omsorgsfulle og gode leger og sykepleiere. Et annet eksempel på dårlig legevakt hos oss: Jeg satt på vent i over 40 min, i mellomtiden kjørte jeg den korte veien på 4 min opp dit. Da det endelig var min tur til å komme frem til skranken spurte jeg om de hadde tenkt til å svare på telefonen. Noe overasket over kompetansen deres ble jeg da jeg fikk svaret: De hadde glemt å lade telefonen!! Så lo hun godt. Skikkelig morsomt..

    heldigvis har jeg en JM som tar magefølelsen min på alvor!
    heldigvis har jeg en JM som tar magefølelsen min på alvor!
    RIkshospitalet har tatt veldig godt vare på lille M <3
    RIkshospitalet har tatt veldig godt vare på lille M <3

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

    Magefølelsen. Det opplevde nemlig jeg nylig med lille Markus, da han var 5 dager. Han spydde (ikke gulpet), gult (selvlysende gult) og i stoooore mengder. Var inne på nyfødt/barsel på Ulevåll 3 ganger på 5 dager! De to første gangene bare tittet de så vidt på han. Undersøkelsen bestod av å lytte på hjertet hans. I tillegg hadde han gått ned over 15 % av fødselsvekten sin.To ganger ble jeg sendt hjem som hysterisk mamma, selv om jeg fortalte at det ikke var mitt første barn og min magefølelse sa at noe ikke stemte. Men ingen lyttet!  Blodprøver ble først tatt 3.gangen jeg var inne med han. Først da ble han også lagt inn for UL, røntgen og mer utredning. Kort fortalte han måtte opereres i magen og legene oppdaget en kreftsvulst på binyren hans.

    Konklusjonen er: STOL ALLTID på magefølelsen & morsinnstinktet! Du har som regel rett!

    Har du opplevd at magefølelsen ofte stemmer? Små eller store ting?

    L 💙

css.php