Stikkord: frubevers hverdag

  • Oppvåkningen @ Rikshospitalet!

    Tiden på Rikshopsitalet går sakte… Jeg sitter stadig titter på klokken. «Skal han ikke snart trilles opp igjen?» «Tenk om de har funnet noe?» Det er ca en time siden jeg bar han ned til undersøkelsen. Han sovnet i armene mine og fikk narkosen i sengen sin. Trolig våknet han ikke før selve narkosen, han bare fortsatte å sove. Det var samme anestesilege som forrige gang så det var litt betryggende at hun var der idag og. Jeg kysset han på pannen og hvisket «mamma elsker deg» i øret hans. Det gikk overraskende bra å gi han fra meg denne gangen. Ikke som forrige gang da han skulle opereres. Da gråt jeg som bare det. Det var et skikkelig Grey’s øyeblikk!

    Etter to timer går spesialsylepleieren ned for å hente han. Endelig! Selv med ryggen til og på laaaang avstand, kjenner jeg igjen gråten hans. Han er våken! Allerede! Han var litt omtåket de første minuttene, men kom raskt til seg selv og ga tydelig utrrykk for at han var sulten! Likevel så klarte han ikke helt å få puppen ordentlig i munnen.. Litt hangover etter narkosen, gitt! Kort tid etterpå, var han seg selv igjen og spiste som bare det. Han blir overvåket de neste 24 timene da han er så liten. Det er fordi små barn kan glemme å puste selv etter narkose, da spesielt når de sover.

    image

    Mer venting. Nå venter vi på ultralyd som skal tas av den lille kroppen. Denne skal tas «en gang i løpet av dagen.» Litt avhengig av når han våkner osv. Fredag er det gjennomgang av bilder og de andre prøvesvarene med onkologen. Frem til da, enda mere venting …

    L💙

     

     

  • Lille Markus i narkose @ Rikshospitalet

    Klokken 05.00: Markus får siste måltid på en stund. Han må nemlig faste før han skal i narkose igjen. Jeg måtte også ta urinprøve av han. Har du noen gang prøvd å ta urinprøve av en liten guttebaby før? Det er jammen ikke lett skal jeg si deg! Etter litt prøving og feiling (tror jeg) at jeg fikk satt posen ordentlig på. Markus og jeg kjørte tilbake til Rikshospitalet. Klumpen i magen er der stadig og jeg gruer meg skikkelig. Det er annerledes på mange måter nå. Markus er større, han kjenner smerter når de stikker han og gir virkelig uttrykk for at han får vondt eller ikke liker at de undersøker han. (Og da får selvsagt jeg veldig vondt inni mammahjertet)

    image

    Det første jeg legger merke til da vi kommer, er at sengen hans er klar.  Mest av alt har jeg lyst til å bare kjøre hjem igjen. Jeg gruer meg så sinnsykt! Det er første kontroll og jeg kan ikke annet enn å krysse fingrene, samtidig som om jeg er noe forberedt på det verste. Forsvarsmekanismen igjen. Jeg kan ikke forklare hvor surrealistisk det er å sitte sånn, vente, krysse fingrene og håpe at min lille baby fortsatt er kreftfri! I skrivende stund sitter jeg å venter på at undersøkelsen skal bli ferdig og han skal våkne opp fra narkosen..

    Fått på seg den grønne sykehus-skjorten (som var aaaalt for stor!)
    Fått på seg den grønne sykehus-skjorten (som var aaaalt for stor!)

    L💙

     

     

  • Kongen(e) av dobbeltsengen! – og det er IKKE min mann …

    Alle har guttene har selvsagt hver sin seng og vi har vår seng! Daniel, Sebastian og Jonathan legger seg i sine egne senger om kvelden, lille Markus sover i babynestet sitt i vår seng. For meg er det, det enkleste med tanke på nattammingen og «åpen bar» som vi praktiserer! Her ligger den lille kongen av dobbeltsengen..

    image

    Men i det siste har jeg ofte våknet av at Sebastian kommer inn også. Som regel legger han seg så nærme meg han kan komme mens andre ganger, sniker han seg bare oppi. Han bare tar seg til rette og kaprer putene mine. Dynen får jeg alltid ha i fred, for han er så varm. Så da ligger jeg midt mellom kongene av dobbeltsengen, og får knapt snudd på meg. Armer og ben overalt! Sebastian liker aller best å sove inntil meg. I det siste har jeg funnet ut at han er ikke så nøye på om det er meg eller noen andre. Inntil er inntil! Han og Daniel får noen helger sove sammen i gjestesengen (dobbeltseng) og da ligger han omtrent oppå storebroren sin. For få dager siden fant jeg han helt inntil Markus… Kropp er kropp!

    image

    Jeg var visstnok helt lik da jeg var liten også. Skulle helst ligge klistret inntil som et frimerke! Rart hvordan det endrer seg. Nå liker jeg aller best å sove helt alene og være kongen av dobbeltsengen selv 😜 Verken Daniel eller Jonathan har vært sånn, bare Sebastian som er ekstrem på det område.

    L💙

  • Boblebad, baking, sinna barn, tanter & sykkelulykke = deilig søndag!

    Søndag. Hele gjengen var (alt for) tidlig oppe idag. Frokosten var ferdigspist før kl 08 og dagen hadde knapt begynt. Hva skulle vi finne på? Vi kledde av guttene (som vi nettopp hadde kledd på) og hoppet i boblebadet og koste oss. Guttene syns det er veldig stas å bade, enda mer moro er det å bade ute. Dagens høydepunkt for meg, var utedusjen! Årets første. Det er noe helt spesielt med å dusje ute, se utover vannet og høre fuglene kvitre! (eller barnas jubel idag, som overdøver det meste) ..

    Klare for utedusj og bobling!
    Klare for utedusj og bobling!

    Siden det var litt grått og kjedelig vær, bestemte Sebastian og jeg oss for å bake sjokolademuffins. Sebastian bakte, rørte og pyntet de med mini non stop. Da røren var laget, oppdaget jeg at vi ikke hadde en eneste muffinsform. Heldigvis har vi supre naboer som hadde former. De ble til og med levert på døren! Snakk om service! Vi ringte til tante Nina og tante Ekka å spurte om de ville komme på besøk og smake. Det ville de selvsagt.

    Kokken i full gang!
    Kokken i full gang!

    image

     

    Sebastian har vært en skikkelig ramp i helgen. Gjort absolutt han ikke får lov til! Som for eksempe om ommøblere alt i spisestuen, kaste leker rundt og selvsagt treffe oss innimellom. Deilig … Noe som resulterte i en skikkelig sint gutt, ingen fikk snakke til han og han skulle ihvertfall ikke snakke med oss. Likevel fulgte han stadig etter meg, bare for å fortelle meg at han var sint på meg… Jonathan fulgte etter sin bror og har også vært en bølle store deler av dagen. Så de har små kranglet stor sett hele formiddagen. Heldigvis på ettermiddagen ble det bedre vær, så Sebastian og jeg var på sykkeltur til krokodilledammen. Et sted ikke langt unna, hvor de bruker å gå tur til med barnehagen. Dessverre så vi ingen krokodiller. Da vi kom hjem igjen var vi ute i gaten å syklet litt med Jonathan også. Han ramlet av og slo seg litt. Da fant han ut at det var best og bare ha på seg hjelmen ..

    image

    Håper din helg var fin!

    L💙

     

     

  • Lørdagskos med guttene & planting av frukt & bær!

    Lørdag formiddag var jeg og guttene ute i hagen og på terrassen. Robert var litt slækk etter gårsdagens pappakveld… Guttene sparkesyklet, syklet, skle på sklien og gjorde «triks» som Sebastian kaller det. (han har lært «triks» av Daniel) Solen skinte og det var deilig å være ute. Vi fikk også besøk av Elaine. Sebastian og Jonathan løp rundt stort sett hele dagen. (mer…)

css.php