Stikkordarkiv: amming

Markus (7dager) – tilbrakte natten på ULLEVÅL …igjen!

Her kommer en liten update på Markus sin vektøkning.. Da vi var på sykehuset lørdag, fikk vi et strengt amme/mate opplegg, dette skal vi følge til han tar igjen fødselsvekten sin. (Forhåpentligvis innen fredag da vi har ny kontrollveiing hos vår JM) Problemet er bare at Markus har gulpet/kastet opp store deler av måltidene sine. Vi begynt å bli bekymret for om han fikk i seg næring i det hele tatt. Det kommer rett etter han er ferdig å spise, det kommer uansett om han sitter, ligger, osv. Jeg rekker ikke en gang å ta ha opp for å rape før det kommer. Det kan komme som «sprut-oppakst» eller bare renne ut av munnen hans. Felles for alle gangene er at det som kommer opp, er signalgult/neongult! Og er en blanding av oppkast og slim, pluss at det konmer myyye! – hver gang! Ofte så mye at jeg må bruke 3-4 store gulpekluter til å tørke han. Det går konstant en vaskemaskin og tørketrommel i dette huset! Med 4 små gutter, en mann som jobber og når det da i tillegg gulpes i senger, på oss, på tepper … Alltid fullt i våre 3 skittentøyskurver …

image

Sånn ser man ut når man blir stukket ...

Sånn ser man ut når man blir stukket …

Derfor ble det nok en tur til Ullevål igår kveld. Vi ble tatt imot av en ny jordmor, han ble veiet. Tenke seg til, lille Markus har lagt på seg hele 250 gram siden lørdag! Det er jo helt strålende! Da ble vi beroliget med at han faktisk får i seg litt næring og, til tross for at mye kommer opp. Barnelegen kom å undersøkte han. Alt var fint og han ble «godkjent». Hun bestilte en del prøver for å utelukke andre ting. Vi måtte vente en en god stund på dette. Da hun som skulle ta prøvene endelig kom, var klokken nærmere 02.00 inatt. Etter 45 min kom hun tilbake til, fordi hun glemte å ta en prøve. Markus måtte igjen vekkes og kles av, før hun kunne ta den siste blodprøven. Vi fikk beskjed om vi ville få prøve resultatene i løpet av to timer! Da var det bare å legge seg til rette på den deilig (NOT) sofaen og håpe på noen minutter med søvn.

image

..mens vi venter ..

..mens vi venter ..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble en lang natt. Nøyaktig to timer senere kom JM og barnelegen å vekket oss, for vi sovnet alle tre. Det var ikke funnet noe galt på noen av prøvene. En lettelse! Markusen vår er frisk, hvorfor han kaster opp er det ingen som kunne svare på. Det var heller ikke noe mistanke om problemer med lukkemuskelen. Beskjeden var bare å følge med dersom fargen eller konsistensen på det som kommer, endrer form eller farge. Da må vi tilbake. Vi var hjemme igjen 05,00 og snille tante Nina som passet de andre 3 guttene, kunne dra hjem. (eller rett på jobb) Vi fikk en knapp time på øyet, før guttene våknet og hverdagen igjen kunne begynne! Daniel er hjemme fra skolen idag, da han er super forkjølet. I skrivende stund sitter han å lærer seg nye, kule trylletriks! Markus ligger oppå meg (god & mett og ferdig med å gulpe) og jeg kjenner jeg er rimelig trøtt …

Er det noen av dere som har erfaring med barn som kaster opp/gulper – uten å få svar på hvorfor de gjør det? Del gjerne med meg!

L

 

FruBever tar en «fotballfrue» … ADVARER mot sterke bilder!

Jeg advarer mot sterke bilder: FruBever tar en «fotballfrue»! 7 dager etter fødselen …

Som jeg har skrevet tidligere, trening har jeg gitt opp for lengst! Og ja, jeg skylder på den berømte tidsklemmen! Før jeg ble gravid med Sebastian, så løp jeg mye. Robert dro meg med på trening 3- 5 dager i uken. Løping er den eneste formen for trening jeg liker. (Likte, heter det vel, for nå kan jeg ikke si at noen form for trening virker tiltrekkende … Mye bedre å ligge på sofaen med en skål med godteri… – ikke det at jeg faktisk gjør det altså.. Ikke hver kveld ihvertfall..) Men de siste årene har det altså ikke blitt noe av. Når kvelden kommer og guttene er i sengen, så er det nok av ting i huset som må (les:burde!) gjøres.

Det er ingen hemmelighet at et svangerskap påvirker kroppen på den ene eller den andre måten. Kroppen min har vært gravid mer eller mindre sammenhengende de siste 3 årene, hvilket har satt sine spor. Alt henger 10 cm lengre ned enn det det burde gjøre og magen er fortsatt stor & myk. Så stor at 2 åringen min lurte på om jeg hadde «enda en til Markus i magen» mens han stakk pekefingeren sin langt inn i magen min. Puppene mine har plutselig vokst 5 bh størrelser over natten og passer plutselig ikke til resten av kroppen. Strekkmerkene vitner om mange ekstra kilo i magen over lang tid og jeg har fått «ammehår». Disse herlig, små fjonene som bare står til alle kanter på hodet.( Heldigvis har jeg ikke fått flere strekkmerker for hvert svangerskap, så det kan jeg i det minste være fornøyd med ) Ingenting henger på greip lenger, om du skjønner hva jeg mener?

FruBever tar en "fotballfrue", 7 dg etter fødsel...

FruBever tar en «fotballfrue», 7 dg etter fødsel…

Hele poenget mitt med dette innlegget er ikke å virke negativ over at kroppen min er forandret, jeg er jo selv ansvarlig. Heller ikke å være misunnelig på de som faktisk trener ( noe må de få igjen for all treningen sin ) og at de kommer seg raskt etter fødselen. Om kroppen min ikke er det den en gang var før i tiden, spiller det ingen rolle. Jeg har 4 super skjønne, friske gutter, som alle har bodd i magen min! Og DET er jeg stolt over at kroppen min har klart!

Hvordan har din kropp endret seg under/etter svangerskapet? Og for hvert svangerskap? Mine svangerskap har vært relativt like om jeg tenker på kroppen min. Dette svangerskapet var likevel det enkleste, ingen plager før den siste tiden (det må man jo nesten regne med), jeg gikk kun opp 6 kilo – tvilsomt at jeg har gått ned disse 6 kiloene, selv om Markus er født 😉 og formen var generelt bra. Jeg har vært heldig med de 3 forrige gangene at jeg har kommet fort ned i idealvekten min igjen, med ammingen. Spørs om det funker denne gangen også da! Bare å amme i vei 🍼

L😂

Markus (5 dager) 100 gram VEKTØKNING, bæsj & pumping på HØYT nivå!

Ha! DET var en overskrift jeg ikke trodde jeg aldri skulle skrive! Advarsel: Dette innlegget er veldig «nybakt-mamma-bobla» ! Lørdag 23.01.2016. Tenke seg til at man jubler for at Bittelillebror har lagt på seg 100 (!) gram og bæsjet på samme dag … Men jubelen stod altså i taket her da Markus endelig viste tegn til å legge på seg. Selv om det ikke er den store vektoppgangen, så er det i det minste en god start. I tillegg bæsjet han (for alle andre som ikke er i «nyfødt-boblen» så beklager jeg så mye!) for aller første gang. Så nå virker det endelig som om magen hans fungerer som den skal og at han får ut luft. Han har virket veldig plaget av luft i magen og det har ikke kommet ut eller opp. Og alle som har barn, vet at på denne tiden, så bør babyen få ordentlig avføring. Da han i tillegg begynte å gulpe grønn/gult slim idag morges, ble jeg noe bekymret. Snakket med vår jordmor, som mente at det var på tide å kontakte sykehuset. Ringte Ullevål og fikk beskjed om å komme inn for en sjekk av barnelege og ny veiing.

tilbake på Ullevål..

tilbake på Ullevål..

 

På sykehuset ble han først veiet naken. 100 gram mer enn igår! Såvidt over 3 kilo! Deretter ble han veiet med klær og bleien, ytterligere 100 gram opp. Så måtte jeg mate han slik jeg mater han normalt, problemet var bare at det var ikke tid for mat – så Markus bestemte seg heller for å sove seg igjennom store deler av «måltidet» sitt. Etter 30 min ved puppen ble han veiet på nytt, såkalt melkevekt. Denne gangen var det var bare usle 15 gram opp. De ba meg gi han en flaske med MME, skulle få i mest mulig av 50 ml. Han drakk ca 30 ml. Så tilsammen 45 ml på et måltid er ganske nærme det han burde ha pr måltid, som er 50ml. Jordmoren som var der da jeg fødte, kom innom å hilste på oss. Hun foreslo at jeg skulle forsøke å pumpe meg, for å se hvor jeg fikk ut. Fikk en dobbel-elektrisk pumpe, satt ti min og dette var alt jeg fikk ut: (Markus hadde nettopp fått i seg litt på den ene puppen, men likevel…)

ikke akkurat mye å skryte av ..

ikke akkurat mye å skryte av ..

 

Så kom spørsmålet: Ønsket jeg å dra hjem eller ville jeg legges inn nå? Jordmoren konkluderte med at så lenge jeg fulgte avtalen om mating hver 3.time på natten, bestående av 50 ml MME og pumpet meg selv rett før måltidene, så kunne jeg dra hjem. Dersom han ble slapp eller ikke fikk i seg MME`en måtte jeg ta kontakt med engang, for da må han ha intravenøst. Hun ønsket han tilbake søndag for ny veiing, men dette slipper jeg om natten går fint, for vår JM kommer å veier han hjemme. Så nå krysser jeg fingrene for at han spiser som bare det! I skrivende stund har han fått to måltider allerede – så vi ligger foran skjema, det er jo tipp-topp-tommel-opp!

klar for ammete & pumping på høyt nivå!

klar for ammete & pumping på høyt nivå!

 

Heldige meg! Ikke bare får jeg levert ammepumpe på døren, men jeg fikk ammete også! Snille, gode Vibeke som kom kjørende. Så var det igjen klart for å prøve pumpingen – og på mirakuløst vis: VIRKET DET! Jeg klarte å få ut 50 ml på fem minutter! Om det var ammeteen eller det faktum at jeg satt rolig, avslappet i sengen som gjorde susen, vet jeg ikke – men uansett – det virket! Så om du er som meg, så prøv den! Den er helt ufarlig for ammende mor og nyfødt!

Jeg skriver det her også, jeg blir rørt over alle koselig meldinger og mailer jeg har fått. Beklager at jeg ikke har rukket å svare på alle, men det går i ett her. Jeg setter virkelig stor pris på all omtanke vi får! Takk <3

L <3

 

Bittelillebror (5dager): NED 15% av fødselsvekten, amming, MME + feber & pjusk lillelillebror 1 år …

Markus (5 dager) virket mer fornøyd inatt. Etter å ha forsøkt å pumpe melk igår. – uten hell, fikk han litt MME. Jeg har aldri hatt problemer med at jeg ikke har nok melk til noen av de andre, har jo mer eller mindre ammet sammenhengende de siste 2,5 årene. Men nå ser det likevel ut til at nettopp det er årsaken til den drastiske vektnedgangen hans. 510 gram på 4 døgn, over 15 % av hele kroppsveksten! Det er MIN skyld at Markus ikke legger på seg … 

Etter jordmor var innom igår morges, ble jeg ganske stresset. Enda mer stresset ble jeg utover ettermiddagen da han i tillegg fikk feber, ikke så høy, men likevel feber. Akkurat i det jeg for alvor begynner å bli stresset og bekymret, ringte jordmor meg. (Er så takknemlig for gode JM min, som følger oss opp – selv etter arbeidstid! Helt fantastisk! ) Feberen mente hun kunne ha en sammenheng med at jeg selv hadde litt feber og at han konstant lå oppå/inntil meg. Hovedfokuset vårt gjennom natten var det samme som avtalt tidligere på dagen: amme, prøve å pumpe melk til «tvangsforing» etter han var ferdig med pupp og ha han tett inntil kroppen min. Dersom ham skulle bli slappere måtte vi kontakte fødeavdelingen på sykehuset med en gang.

Babykos 💙

Babykos 💙

image

Markus 5 døgn 🍼

 

STRESS er min verste fiende om dagen! Som kontrollfreaken jeg er, burde jeg virkelig klare å kontrollerere stressnivået mitt – men det er dessverre lettere sagt enn gjort. For meg fungerer det dårlig å si til meg selv «ikke stress, Linn» – kan love deg en ting, det er at jeg om mulig, blir enda mer stresset! Heldigvis har jeg en mann som er helt motsatt av meg og klarer som regel å få meg til å roe ned negative tanker.

Natten gikk som skrevet innledningsvis bedre. Markus virker roligere og det virker for meg som om han spiser bra. Han har godt sugetak, god ammestilling og jeg hører han svelger, han ville heller ikke ha mer MME da han ble tilbudt dette etter puppen. Hver 2.time natten igjennom ringte klokken og jeg vekket han for å amme. Så her i sengen ligger en trøtt, mett (forhåpentligvis) gutt og en noe trøtt mamma, som ikke har sovet siden natt til søndag- forrige uke- og venter på at vekkerklokken igjen skal ringe …

Da passer det jo godt at lillelillebror, Jonathan fortsatt har feber og er skikkelig pjusk! Det er UNNTAKSTILSTAND hos oss for øyeblikket og det kommer til å ta litt tid før vi virkelig er inne i hverdagen, rutiner og normalen igjen. Det har jeg for lengst innsett 😜

Jordmor kommer innom i løpet av dagen for å veie Markus på nytt, så nå krysser vi fingre og tær for at han har lagt på seg noen få gram i det minste xx ! Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hatt masse melk til et barn, men ikke til neste? Til tross for amming nesten frem til fødsel? Noen råd/tips? Jeg blir takknemlig for alt! Jeg føler det som et nederlag at det er min skyld at han ikke får i seg nok mat. For jeg ønsker virkelig å amme han fullt!

God lørd! Nå skal det ammes 🍼 -og tusen millioner takk for alle tips og råd jeg har fått på Mail og SMS – sorry, har bare ikke rukket å svare alle. Prøver å gjøre det innimellom ammingen 😂

L 💙