amming

Multitasking: Massasje & amming- SAMTIDIG, er det mulig det da!?

Jeg har i lang tid drømt om en deilig, avslappende massasje. 9 måneders svangerskap, (9×3 mnd med svangerskap, så nesten 27 mnd svangerskap – tidenes lengste? Ha ha) fødsel og ikke minst amming/bæring av en lite klump på 4,7 kilo, merkes! Det er natt ammingen som tar knekken på kroppen min. Hver morgen våkner jeg kink i nakken, stive skuldre og støle legger. Kroppen skriker etter pleie av særdeles ømme muskler! (Og Robert er lei av at jeg maser på han for å trykke på legger, nakke og skuldre…)

Derfor var gleden veldig stor da jeg fikk låne en elektrisk massasje pute av tante Greta. Jeg har brukt den litt hver eneste dag. (første dagen brukte jeg den i over en time og endte med blåmerker på hele ryggen, ikke lurt…) Det flotte er at jeg kan få massasje og amme samtidig! Etter jeg ble mamma, er jeg blitt superfan av multitasking! Jeg har ikke helt fattet poenget med det før nå. Massasje og amming, høres kanskje mer stressende ut enn avslappende. Men jeg kan love deg at det er utrolig digg! Den maserer ganske hardt, så det er godt-vondt, men himmel så deilig etterpå! Og jeg slipper å bli skuffet hver kveld når jeg spør Robert pent om han kan kna litt på ryggen min.

image

image

Så dersom du også er fan av multitasking på høyt nivå, prøv en massasjepute samtidig med noe annet! Tips meg gjerne om andre «fornuftige» ting jeg kan gjøre mens jeg ammer 🙂 jeg 💙 multitasking!

Ha en strålende dag!

L💙

 

 

 

 

Annonse:

Nok melk? Bli MELKEGIVER du også!

… Jeg spurte etter tips til hva jeg kan gjøre mens jeg likevel sitter her. Det fikk jeg, bli melkegiver! Tenkte faktisk på det for en stund tilbake, da jeg så en etterlysning i avisen at melkebanken på sykehuset i Østfold trengte morsmelk. Men det ble med tanken den gangen.

melkegiver!

melkegiver!

Mange rare spørsmål ...

Mange rare spørsmål …

 

 

 

 

 

 

 

Det er ikke bare bare å bli melkegiver! Først måtte jeg fylle ut 4 A4 skjemaer, hvor jeg måtte svare på mange rare spørsmål. Blandt annet: har du/mistenker du å ha hiv/aids? Bruker du narkotiske stoff? Er du prostituert? Har du alkoholproblemer? Jeg skjønner at det skal stilles en del spørsmål, men det var da veldig til mange RARE spørsmål… Etter at papirene er levert inn, må jeg ta diverse blodprøver. Når det er gjort, skal melken min testes. Først da vil jeg bli godkjent som melkegiver! Det er flere grunner til at jeg syns det var en god ide, å bli melkegiver. En av de, er at lille M ikke har spist på snart 1 uke og det går nok ytterligere en uke før han kan ammes igjen. Jeg har fryseren full  av melk nå. Han kommer aldri til å spise opp lageret der 🍼 Og for små nyfødte er morsmelk ofte bedre enn MME. Så dette var dagens gode gjerning fra meg.

Oppfordrer alle som ammer (og har mer enn nok melk så klart) til å bli melkegiver! Ta kontakt med nærmeste sykehus for å registrere deg.

L 🍼

image

Mens vi venter på operasjon @ Rikshospitalet!

… er det ikke mye fornuftig å finne på. Jeg bare sitter her i sengen og stirrer ut av vinduet når ikke Markus er her. For å få tiden til å gå var jeg i kiosken å kjøpte noen blader. De ligger stadig urørte og kommer vel til å forbli urørte også. Jeg forsøkte å finne noe å se på, på Netlfix eller HBO, men finner ikke noe jeg klarer å konsentrere meg om å se. Jeg bare tenker! Grubler på alt og ingenting. Funderer på hva det kan være i magen til M som ikke er som det skal. Frykter ting. Blir små-gal egentlig…

Jeg har nå «lånt» han fra vaktrommet litt, for jeg liker best å være alene med han. (låne min egen nyfødte sønn, faktisk) Ikke ha sykepleier, leger og andre barn/foreldre rundt meg, sånn som det er på vaktrommet. Det er godt å stirre på han. Jeg liker å stirre på guttene mine når de sover – det høres rart ut, men jeg liker det. Så stryker jeg litt på de, hvisker at jeg elsker de og koser litt mer på de. Hver kveld før jeg legger meg, er jeg inne hos alle 4 og stirrer, hvisker og koser. Det er tøft å være borte fra de tre store guttene også. Jeg savner de enormt, selv om jeg snakker med de alle, flere ganger om dagen.

imageimage

Det er ganske ensomt å være på sykehus. Spesielt på kvelden/natten, når det er helt stille i gangene og dempet belysning. Jeg må innrømme at jeg har fått et nytt kveldsrituale, det består verken av kos eller stryking. Men av tårer! Jeg gråter mine modige tårer! (begynner å lure på om jeg faktisk liker å gråte, for det føles litt ok ut etterpå…) Se for dette: jeg sitter med er glass med rødt/gult saft (veldig typisk sykehus), pumper melk og gråter mens jeg ser på en eller annen dårlig film på TV… Sånn er kveldene på sykehus når man er alene og kvelden nærmer seg. Klokken 02.00 inatt var jeg sulten og tok med meg M ut i sengen og med IV stativet på slep, for å jakte på litt mat. Der møtte jeg på en av legene fra UL undersøkelsen og ble sittende å prate med han. Han var veldig hyggelig og fortalte meg mer om hva som ventet imorgen. Jeg fikk forklart mer om narkosen – det er noe jeg gruer meg til. Men ble faktisk noe beroliget etter samtalen. Det er ikke uten grunn at Rikshospitalet er landets beste på barn! Jeg føler lille M er i de beste hender og er trygg!

Markus er vel tilbake på vaktrommet og jeg skal gjøre mitt beste for å få noen timer med søvn. Det blir en lang dag igjen imorgen, heldigvis for meg, kommer Robert hit så fort de 3 store guttene er kjørt på skole/brh. Det blir godt å ha han her også!

L 🍀

 

 

Markus (7dager) – tilbrakte natten på ULLEVÅL …igjen!

Her kommer en liten update på Markus sin vektøkning.. Da vi var på sykehuset lørdag, fikk vi et strengt amme/mate opplegg, dette skal vi følge til han tar igjen fødselsvekten sin. (Forhåpentligvis innen fredag da vi har ny kontrollveiing hos vår JM) Problemet er bare at Markus har gulpet/kastet opp store deler av måltidene sine. Vi begynt å bli bekymret for om han fikk i seg næring i det hele tatt. Det kommer rett etter han er ferdig å spise, det kommer uansett om han sitter, ligger, osv. Jeg rekker ikke en gang å ta ha opp for å rape før det kommer. Det kan komme som «sprut-oppakst» eller bare renne ut av munnen hans. Felles for alle gangene er at det som kommer opp, er signalgult/neongult! Og er en blanding av oppkast og slim, pluss at det konmer myyye! – hver gang! Ofte så mye at jeg må bruke 3-4 store gulpekluter til å tørke han. Det går konstant en vaskemaskin og tørketrommel i dette huset! Med 4 små gutter, en mann som jobber og når det da i tillegg gulpes i senger, på oss, på tepper … Alltid fullt i våre 3 skittentøyskurver …

image

Sånn ser man ut når man blir stukket ...

Sånn ser man ut når man blir stukket …

Derfor ble det nok en tur til Ullevål igår kveld. Vi ble tatt imot av en ny jordmor, han ble veiet. Tenke seg til, lille Markus har lagt på seg hele 250 gram siden lørdag! Det er jo helt strålende! Da ble vi beroliget med at han faktisk får i seg litt næring og, til tross for at mye kommer opp. Barnelegen kom å undersøkte han. Alt var fint og han ble «godkjent». Hun bestilte en del prøver for å utelukke andre ting. Vi måtte vente en en god stund på dette. Da hun som skulle ta prøvene endelig kom, var klokken nærmere 02.00 inatt. Etter 45 min kom hun tilbake til, fordi hun glemte å ta en prøve. Markus måtte igjen vekkes og kles av, før hun kunne ta den siste blodprøven. Vi fikk beskjed om vi ville få prøve resultatene i løpet av to timer! Da var det bare å legge seg til rette på den deilig (NOT) sofaen og håpe på noen minutter med søvn.

image

..mens vi venter ..

..mens vi venter ..

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det ble en lang natt. Nøyaktig to timer senere kom JM og barnelegen å vekket oss, for vi sovnet alle tre. Det var ikke funnet noe galt på noen av prøvene. En lettelse! Markusen vår er frisk, hvorfor han kaster opp er det ingen som kunne svare på. Det var heller ikke noe mistanke om problemer med lukkemuskelen. Beskjeden var bare å følge med dersom fargen eller konsistensen på det som kommer, endrer form eller farge. Da må vi tilbake. Vi var hjemme igjen 05,00 og snille tante Nina som passet de andre 3 guttene, kunne dra hjem. (eller rett på jobb) Vi fikk en knapp time på øyet, før guttene våknet og hverdagen igjen kunne begynne! Daniel er hjemme fra skolen idag, da han er super forkjølet. I skrivende stund sitter han å lærer seg nye, kule trylletriks! Markus ligger oppå meg (god & mett og ferdig med å gulpe) og jeg kjenner jeg er rimelig trøtt …

Er det noen av dere som har erfaring med barn som kaster opp/gulper – uten å få svar på hvorfor de gjør det? Del gjerne med meg!

L

 

FruBever tar en «fotballfrue» … ADVARER mot sterke bilder!

Jeg advarer mot sterke bilder: FruBever tar en «fotballfrue»! 7 dager etter fødselen …

Som jeg har skrevet tidligere, trening har jeg gitt opp for lengst! Og ja, jeg skylder på den berømte tidsklemmen! Før jeg ble gravid med Sebastian, så løp jeg mye. Robert dro meg med på trening 3- 5 dager i uken. Løping er den eneste formen for trening jeg liker. (Likte, heter det vel, for nå kan jeg ikke si at noen form for trening virker tiltrekkende … Mye bedre å ligge på sofaen med en skål med godteri… – ikke det at jeg faktisk gjør det altså.. Ikke hver kveld ihvertfall..) Men de siste årene har det altså ikke blitt noe av. Når kvelden kommer og guttene er i sengen, så er det nok av ting i huset som må (les:burde!) gjøres.

Det er ingen hemmelighet at et svangerskap påvirker kroppen på den ene eller den andre måten. Kroppen min har vært gravid mer eller mindre sammenhengende de siste 3 årene, hvilket har satt sine spor. Alt henger 10 cm lengre ned enn det det burde gjøre og magen er fortsatt stor & myk. Så stor at 2 åringen min lurte på om jeg hadde «enda en til Markus i magen» mens han stakk pekefingeren sin langt inn i magen min. Puppene mine har plutselig vokst 5 bh størrelser over natten og passer plutselig ikke til resten av kroppen. Strekkmerkene vitner om mange ekstra kilo i magen over lang tid og jeg har fått «ammehår». Disse herlig, små fjonene som bare står til alle kanter på hodet.( Heldigvis har jeg ikke fått flere strekkmerker for hvert svangerskap, så det kan jeg i det minste være fornøyd med ) Ingenting henger på greip lenger, om du skjønner hva jeg mener?

FruBever tar en "fotballfrue", 7 dg etter fødsel...

FruBever tar en «fotballfrue», 7 dg etter fødsel…

Hele poenget mitt med dette innlegget er ikke å virke negativ over at kroppen min er forandret, jeg er jo selv ansvarlig. Heller ikke å være misunnelig på de som faktisk trener ( noe må de få igjen for all treningen sin ) og at de kommer seg raskt etter fødselen. Om kroppen min ikke er det den en gang var før i tiden, spiller det ingen rolle. Jeg har 4 super skjønne, friske gutter, som alle har bodd i magen min! Og DET er jeg stolt over at kroppen min har klart!

Hvordan har din kropp endret seg under/etter svangerskapet? Og for hvert svangerskap? Mine svangerskap har vært relativt like om jeg tenker på kroppen min. Dette svangerskapet var likevel det enkleste, ingen plager før den siste tiden (det må man jo nesten regne med), jeg gikk kun opp 6 kilo – tvilsomt at jeg har gått ned disse 6 kiloene, selv om Markus er født 😉 og formen var generelt bra. Jeg har vært heldig med de 3 forrige gangene at jeg har kommet fort ned i idealvekten min igjen, med ammingen. Spørs om det funker denne gangen også da! Bare å amme i vei 🍼

L😂

css.php
Driftes av Bloggnorge.com - Lykke Media AS - hjemmeside og web design - PRO ISP
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold. Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.