Jeg har tenkt litt pÄ en sak: Det er noen ting fra barndommen som jeg husker godt, nÄr det gjelder mamma og pappa. Som for eksempel at var mamma lykkelig over at hun hadde fÄtt ny jobb og vi feiret med at hun kjÞpte en pose cheese doodles hver til Pluto og meg! #hverdagslykke for mini utgaven av meg! (snakk om Ä huske spesielle ting)
Mamma og pappa er (var) mine store forbilder. Jeg sÄ opp til de og hÄpet Ä bli sÄnn selv, da jeg ble stor. NÄ er jeg blitt sÄnn passe stor og kan bare hÄpe jeg har blitt en brÞkdel av de.
Har du tenkt pĂ„ hva du vil at dine barn skal huske fra sin barndom? Jeg har tenkt pĂ„ det og tenker pĂ„ det stadig vekk. Sebastian spurte meg nemlig her om dagen «mamma, er du glad eller sint?» Det kom helt ut av det blĂ„, sĂ„ jeg tittet pĂ„ han og svarte «mamma er glad». Da sĂ„ han pĂ„ meg igjen og spurte «mamma, er du sint eller glad?» Denne gangen sint fĂžrst. HĂŠ?! SkjĂžnte han ikke at mamma fortsatt var glad?
Dette fikk meg til Ä tenke litt. Tror han at mamma er sint, nÄr jeg ikke er sint, sÄ er det jo mye annet han kan misstolke ogsÄ? Er jeg sÄ dÄrlig pÄ Ä uttrykke sinnstemning? Jeg har ingen Þnsker om at det skal huske er en mamma som er sint. Spesielt nÄr jeg ikke var sint. Jeg var jo glad! SÄ hadde vi en lengre prat om det og jeg tror han skjÞnte at mamma mÄ ikke smile hele tiden for Ä vÊre glad.
Jeg er veldig opptatt av at guttene skal lĂŠre Ă„ uttrykke fĂžlelsene sine. Om de er sinte, glade eller lei seg. SĂ„ Ăžnsker jeg at de skal sette ord pĂ„ det. Det Ăžver vi pĂ„ stadig vekk. De er gode pĂ„ det – pĂ„ godt og vondt.
Ingen barn skal behĂžve Ă„ oppleve foreldre som krangler. Eller er det ok Ă„ krangle foran barna? Diskutere er en annen ting, men krangling mener jeg bĂžr skje uten barn tilstedet. Enig? Her i huset er vi sĂ„ barnslige, at vi lekeslĂ„ss. Noen ganger ser guttene pĂ„ oss og da stopper verden opp et lite Ăžyeblikk og jeg ser de blir litt usikre (kanskje ikke riktige ord) men sĂ„ forklare vi at vi tuller, sĂ„nn som de gjĂžr nĂ„r de lekeslĂ„ss og er Ninjagoer. Da er de med og kiler og klyper i rompa med oss. Vi er en barnslig familie! Vi lekeslĂ„ss, krangler og gjĂžr opp igjen – alle mann!
Har du tenkt pÄ hvordan du oppfattes av barna? Eller av andre for den saks skyld?
Klem,
Linn – ikke sint, men glad đ
